Dokke vil ha oppdateringa, men ej he ikkje so mykje av dei juicy historiene å blogge om, so ej fær skrive litt om tanka, opplevelsa og episoda ej kjøme over her nede. For mej e dei ganske kvardagslige, derfor tenke ej det kan vere kjedeli å lese. Men håpe det blir litt interessant allikavel.
En tanke ej he veldig ofte:
”overleve ej min ferdsel i trafikken i dag?”
På mandag skulle ej besøke Prince og Robert. Og for å komme dit tok ej taxi, og ej måtte krysse vein. Når ej va halvveis, va der plutsli en sykkel-boda, og når ej skulle gå klar den, va der en moped-boda. Men med litt flaks unngikk ej den også! Men tar du ikkje slike sjansa her, so klare du aldri å krysse vein, so enkelt e det.
En dag hadde ej mej ei sjokoladekake og en kaffikopp i byn. Mens ej sat der kom det en rastamann bort til mej og spurte om stolen va ledig. Ja sa ej, og tenkte han ville ta den til et anna bord. Men han satte sej ned, ville prate om rastalivet, korleis oss rastabrothers va, og han ville gjerne at ej tok han med til rasta-Norge. En morsom opplevelse!
Søndag kveld sat ej på når mine vertsforeldre blei kjørt på flyplassen. I hovedgata i by’n va der mange unga som gikk på midtrabatten og tigga fra bilane som stoppa på rødt lys. Ei jente på rundt 10 år bar en unge på sikkert mindre et år på ryggen! So blei lyset grønt og oss kjørte. Satt igjen med en litt ekkel følelse då.
Tidligere på søndagen hadde ej vør på aktivitetsdag i lag med ungdomane i kirka som host-far he vør pastor i! Veldig gøy dag! Fikk vite at laget vår vann:) Ej måtte stikke litt før for å rekke en lunsj heime før oss skulle kjøre på flyplassen. Ej rusla av gårde, heilt uten penga. Traff på en boda-boda, som spurte kar ej skulle. Men ej sa at ej hadde ingen penga. Etter ei lita stund kom han kjørende og spurte om ej skulle oppover, so få fikk ej sete på et godt stykke:) Vennligheten stende sterkt her til lands!
En dag ej skulle på nettet, gikk ej forbi en bossbil, fra Romerrike Renovasjon:p
Ej he komt mej under myggnettingen for kvelden: ”Jess, enda en dag uten et einaste myggstikk:D” Hehe…
Det e ikkje nakke som heite at sykkeln e for liten, det e berre måten du lasta tinga du skal ha frakta! Kaffør ikkje like godt ta me sej heile butikken? E det nakken som he lest om gutten som blei med bestefaren på sjørøvertokt og dei blei overumpla av Omar? På øya bestefaren sitte fanga e der en butikk på sykkel, slike e her også:)
I natt våkna ej av at det regna heilt vanvitti! Men det va litt kosli å ligge å halvsøve og høre på. Og godt å tenke på at i slutten av vika kan Francis og familien også høre på regnet, uten å bekymre sej for tak som leke, eller vegga som skal sige sammen eller vatn som kan komme inn!
En tanke ej he veldig ofte:
”overleve ej min ferdsel i trafikken i dag?”
På mandag skulle ej besøke Prince og Robert. Og for å komme dit tok ej taxi, og ej måtte krysse vein. Når ej va halvveis, va der plutsli en sykkel-boda, og når ej skulle gå klar den, va der en moped-boda. Men med litt flaks unngikk ej den også! Men tar du ikkje slike sjansa her, so klare du aldri å krysse vein, so enkelt e det.
En dag hadde ej mej ei sjokoladekake og en kaffikopp i byn. Mens ej sat der kom det en rastamann bort til mej og spurte om stolen va ledig. Ja sa ej, og tenkte han ville ta den til et anna bord. Men han satte sej ned, ville prate om rastalivet, korleis oss rastabrothers va, og han ville gjerne at ej tok han med til rasta-Norge. En morsom opplevelse!
Søndag kveld sat ej på når mine vertsforeldre blei kjørt på flyplassen. I hovedgata i by’n va der mange unga som gikk på midtrabatten og tigga fra bilane som stoppa på rødt lys. Ei jente på rundt 10 år bar en unge på sikkert mindre et år på ryggen! So blei lyset grønt og oss kjørte. Satt igjen med en litt ekkel følelse då.
Tidligere på søndagen hadde ej vør på aktivitetsdag i lag med ungdomane i kirka som host-far he vør pastor i! Veldig gøy dag! Fikk vite at laget vår vann:) Ej måtte stikke litt før for å rekke en lunsj heime før oss skulle kjøre på flyplassen. Ej rusla av gårde, heilt uten penga. Traff på en boda-boda, som spurte kar ej skulle. Men ej sa at ej hadde ingen penga. Etter ei lita stund kom han kjørende og spurte om ej skulle oppover, so få fikk ej sete på et godt stykke:) Vennligheten stende sterkt her til lands!
En dag ej skulle på nettet, gikk ej forbi en bossbil, fra Romerrike Renovasjon:p
Ej he komt mej under myggnettingen for kvelden: ”Jess, enda en dag uten et einaste myggstikk:D” Hehe…
Det e ikkje nakke som heite at sykkeln e for liten, det e berre måten du lasta tinga du skal ha frakta! Kaffør ikkje like godt ta me sej heile butikken? E det nakken som he lest om gutten som blei med bestefaren på sjørøvertokt og dei blei overumpla av Omar? På øya bestefaren sitte fanga e der en butikk på sykkel, slike e her også:)
I natt våkna ej av at det regna heilt vanvitti! Men det va litt kosli å ligge å halvsøve og høre på. Og godt å tenke på at i slutten av vika kan Francis og familien også høre på regnet, uten å bekymre sej for tak som leke, eller vegga som skal sige sammen eller vatn som kan komme inn!
2 kommentarer:
HEY!
Den boka har jeg også lest! Gode barndomsminner.
Takk for nok et innlegg - herlig! Det er så godt å få noen ugandadrypp inn i hverdagen:-)
Du er god du!
Hei!
Kjekt å høyre om kvardag i Uganda. Ganske ulikt livet her heime... Du fær nyte dei siste dagane der! Gler oss til du kjøme heimgjen:)
KLEM frå Oskar, Anne og Alex
Legg inn en kommentar