I går kveld va Norge prega av samhold. Det va ei rolig, verdig og fin stemning på Rådhusplassen i Oslo og i områda rundt som va fulle av folk som ville vere me på å hedre dei skadde, døde og deira familie og venna. Helsepersonell og hjelpemannskap skal også ha ære for den heltemodige innsatsen dei gjer. Ute på leiting og på sjuekhuset. Det e tøffe, krevende daga for dei som møte offre og andre brerørte, kanskje mest psykisk. Og ej kjenne mej utfordra og litt stolt over å vere sjukepleier.
Det va utruli sterkt å vere på Rådhudplssen. Å høre apella om styrke, fellesskap, nærhet og samhold som skal komme ut av det som he skjedd, istede for at det skal knekke oss. Det va strerkt å høre “Mitt lille Land” og ei stor folkemengde som stemte i på “En himmel full av stjerner”. I Oslo blei det ei rosesamling, istede for et fakkeltog. Asgeir, kveldens konferasier, oppfordra alle til å spre samholdet som rosene symbolisterte, utover heile byen når oss gjekk heim. Og det blei dei virkelig. Få rose va tilfeldig slengt på bakken eller i ei søppelkorg. Over heile sentrum va det større og mindre rosedekorasjona og hilsena.
Når programmet va slutt rusla oss rundt nede ved Aker Brygge, og havna bak Nobelinstituttet, der bilane til dei Kongelige sto, so då venta oss like godt for å sjå om oss kunne få et glimt av dei.Og jammen, der va dei. Ej va so heldige å stå ytterst heilt framme, so ej fekk gode bilde. Dei åpna til og med bilvindua og vinka! Kronprinsen hadde tidligere på kvelden holdt en fin tale til folkehavet.
