Jul igjen

Jula kom i år også. Men stemninga derimot, ikkje heilt.. I år skulle han Oskar vere la me oss heime i Stornes. So hadde mamma’n en fin plan, han skulle få overnatte med na Onkel Per so han slapp å fare innatt på Bofellesskapet. Det merkast godt at storegut’n vår mangla når oss va samla heile familien, men jammen va det godt at det blei slik at alle kom ut til næ mor og na far på Vigra i år! Mens ho Tuva og han John leika, Edvin kika sej litt forvirra rundt, Maria og Jakob leita fram pakka og resten ta oss voksne sat spente som buestrenga og lurte på ka navn som kom etter neste “til”, såg ej på bildet ta na Oskar so va komt opp på veggen og tenkte; “Oskar, ekje det vel en fin gjeng som e her?” Julekvelden blei avslutta etter en idè frå svoger Alex, med at oss tente et lyst for na Oskar og ej ba ei lita bønn. Ej trur han Oskar hadde den aller beste julefeiringa ta oss alle ej :)

Det blei en kort ferie og ej fekk ikkje møte alle ej hadde lyst til. Men hadde det til gjengjeld veldig kjekt la me dei ej fekk møte! Reunion blei svært kort, avbrutt av sinte Dagmar som gjorde det uforsvarlig å vere på Johansbuda. Det vakje fritt for at det va litt skummelt å kjøre heimjen den kvelden...

Men ej sønst ho Dagmar va litt facinerende også, sjøl om ho førte til diverse ødeleggelsa av større og mindre slag. Kosla med stearinlys og quiz når straumen he gått! Og jammen fikk ej tatt nakken bilde ta storbåra me :D

No e juleferien slutt for dinne gong. Ej sete oppe i flyet og skrive, ska ned igjen på nattevakt. Skulla bodd heime på Sunnmøre… Bloggen ville ikkje publisere sej so høgt oppe i lufta, so ej måtte vente til ej va landa, komt heim og fått søve litt.

Den tyngste børa

For over 13 år sia fekk ej vite at ej skulle bli Onkel. Det va stas! Ej va so kry og gledde mej :) Oskar ga mej so monge fine stunde!

Ej kosa mej sånn når ej hadde na på fanget og oss sat der og småprata og berre slappa av og av og til småsøv.  Nakke lesing va ofte ikkje aktuelt, då sa han klart i frå, om at han ikkje ville. Det va so kjekt når han ringte, va ikkje alltid like pratesjuk, men nakken gonga hadde han mykje å fortelle :)

Når ej kom frå Uganda første gong va det berre han, Anne, Alex, Tante Kirsti og Onkel Ole som visste om det :p

Det va so kjekt å få besøk her i Oslo når han va på ABR-kurs eller en tur på Riks’n. Det blei et kjekt avbrekk frå dei vanlige vikene.

I haust he ej tenkt mykje på å flytte heimjen slik at ej kunne få meir tid i lag med han og brødrene og søskenbarna hass. Ej tenkte at ej kunne hente na og ta na me mej ned i Uggedal, so kunne oss kose oss berre ej og han.

På bursdagen sin samla han storfamilien frå begge side. Det va so monge som va gla i na og som han påvirka livet til!

Det he vør ei uvirkelig og fola vike og det e vanskelig å fatte at oss ikkje he na i lag med oss lenger. Onsdag 14. desember va ej me å bere båra til na Oskar ned på kirkegården.

Det va den tyngste børa..

Savna dej Oskar, og det e so vanskelig å godta at ej ikkje ska få ha dej på fanget igjen. E so glad i dej!! Den beste Oskar’n vår :) Klem frå Onkel Per

Spor

“Når ej e ferdig med sjukepleien skal ej tjene Gud, stille mej til et redskap for han”. Tenkte ej når ej flytta til Oslo. Men so va det vel nakke ej hørte eller las eller Gud planta i mej, som sa mej at Gud kan no bruke mej akkurat der ej e! Trenge ikkje å vere ferdigutdanna for at han skal ha ei oppgåve til mej. Ej måtte berre sei “Jesus, her e ej, bruk mej”. So blei ej med i Filos, fritidsklubben på Sagene som Filadelfia drive. Og der he ej vør en dag i vika nesten kvar vike utenom skuleferiane, i 3,5 år.

Klubben he for det meste muslimske barn og oss he ingen evangelisering på nakken måte. Oss vil berre gi dei kjærlighet, voksenkontakt og vere der for dei, 2-3 tima i vika. Og ungane kjøme igjen og igjen, og sjøl om dei he sine slostkampa, so ser det ut til at dei trivast der. Det e slitsomt å vere leder, men oss he mange fine øyeblikk med ungane, nakke som jer arbeidet så sykt verdt det! Oss håpe å plante et spor av kjærlighet i ungane. Det stende så greit i 1.Kor 3.6: “Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.” Oss sår og vatna, so fær Gud ta sej av “the hard work”.

Men for min del kjenne ej at mi tid på Filos e over. I Forkynneren 3.1 stende det: “Alt har sin tid, det er en tid for alt.” No e det tid for mej å ta ei pause og etterkvart finne nakke anna å engasjere mej i. I dag hadde oss juleavslutning for ungane i 2-4 klasse. På slutten takka ej for mej, og fire gutta ej he fulgt i et par år kom bort og hang sej på mej. Lenge. Og spurte om ej ikkje kunne bli. No va Filos ferdig, og når ej nevnte “godtepose ved utgangen” sprang dei av gårde. Men dei kom tilbake. Fleire gonga. For å sei hade og God Jul. For at ej ikkje skulle gløyme dei fekk ej julekortet med navnet deira på som hadde vør på julegåva dei hadde fått med Filos.

Spor fra gutta

Dei eldre hekje ej hatt heilt farvel med enda. Blir nok med på oppstarten etter jul. For å få det i gang.

Spor.

Gler du dej til jul?

Ej jer vertfall det. Savna litt mor sin sjøl-laga julekalender som alltid va nedtellinga til julaften.  Men i år håpe ej å nyte adventstida meir enn ej kanskje he gjort siste åra allikevel! Den he som regel vør semester-innspurt med tentamen eller eksamen. I år  e det berre advent :) Ej kan telle ned til fine daga i lag med den herlige familia mi. Heldigvis fær ej vere heime i jula i år!

Men for mange e disse dagane ikkje kjekke. Alle skal vere so glade og kose sej. Det e tid for familie, venna, hygge og kos. Men heime med mange mangla det nakken og savnet etter dinne personen som ikkje e her lenger blir kanskje sterkare i disse tider. Kanskje e familiebildet anna enn “slik det skal vere”. Mange ligge på sjukehus. Håpa på å leve til jul. Neste år. Pårørende som kanskje ikkje orka tanken på all kosen, fordi det simpleten ikkje e mulig slik situasjonen e. Andre igjen håpe at sin kjære skal få slippe snart.

Midt i all førjulsstress, og –kos håpe ej at ej og du kan huske på disse.

Ha ei fin adventstid!

Øyane, ein vakker stad

Det e stili å flyge når skydekket e lavt og berre toppane på fjella vise. Og det e fint å sjå Myrane suse forbi i det oss treffe rullebana på Vigra. Heime.

Dinne gongen va det barnedåp for na lille, kjekke, smilende og herlige Edvin som va den store happeningen! For en type han e :)

Han he nakken fine søskenbarn og ej trur begge to kosa sej ;)

Laurdag va det juleverkstad i Valderøy-bakkane. Litt tidli tenke du? Sånn e det når et par av deltakarane ikkje e heime før rett oppi jula. Kosli va det uansett! Julemusikk og gløgg, det høre me:)

 

Søndagen va fin, med god mat og god stemning. Slik som barnedåpa skal vere :)

En stolt og flink storebror!

Etter en lang barnedåpsdag blei den avslutta med et herlig enchiladas-måltid la me næ Stine og na Kay heime me næ Stine.

Ellers jekk no dagane med til pass av en litt sjuke John, restelag og andre kjekke ting. Litt foto blei det også tid til.

Torsdag kveld sat ej barnevakt for næ Tuva og na Jakob, og skulle vekke dei, få i dei frokost og sende dei på barnehage og skule dagen etterpå. Dei va kjempesnilde og flinke til å både legge sej og stå opp. Og jammen va Onkeln me ganske flinke som ordna heile biffen ;)

Litt trøtte ho Tuvamor

 

Når det va blitt laurdag igjen, va det heldivis ungdomskveld på Godøya. Herlige Godøya! Ej va hyra som ostestrøer til taco-skivene som skulle serverast etter møtet. Det blei en hyggeli kveld der det blei talt om ka viktig del av Kristen-livet Bibelen bør ha. Det blei ei ganske sein natt og ej skulla gjerne søve litt lenger på søndagen. Rundt 9.15 høre ej mange små føte trampe opp trappa og litt etterpå kjøme han Jakob inn: “Onkel Per!! Det e bacon og egg til frokost!”. “Kan ej søve litt til?” “Søv so lenge du vil du!”, sei han Jakob og jenge ut, mens ej snur mej inn til veggen. “Ikkje lenge etter. “Oonkel, det e frokost, ska’kje du ha frokost?”. 25 minutt va visst blitt til en liten evighet :p

Seinare på dagen kom han John og han Edvin me, og mi oppgåve blei å underholde na John, na Jakob og næ Tuva, mens dei andre baka løfse. Ei oppgåve ej ikkje hadde nakke i mot :D I det han John kom inn døra høre ej: “Okke P!!” “Måtte reise Okke P!” “Men ej må til Oslo å jobbe skjønna du, so ej må reise.” “Naaaai..” Oss kosa oss inne og ute, leika og hadde det kjekt før ho Maria tok med sej sine barn heim. Litt etterpå skulle han John søve, so då va det tid for minstemann. Etter litt mat og stell frå mora jekk oss inn, og no va gutn våken, kika sej rundt med nysgjerrige auge. Mykje rart å sjå over alt! Men alle inntrykka tæke på, so etterkvart saig augene igjen, og etter litt gåing fram og tilbake seig ej ned i en stol med en søvende Edvin på brøstkassa. Kos!

Best friends

På dei neste bilda e det han Jakob som e fotograf!

På ettermiddagen fekk ej litt tid, so då va ej invitert ut på Godøya t na Kai Henrik og næ Lisa. Og der blei det kake og kaffi og amiga-spel-speling! Smeis ka arti! Slikworm. Episk. So va det en tur innom na Oskar som hadde vør en snartur i Oslo! En dag he ej løst å bo en plass der han kan komme på besøk lett som berre det :) So stakk ej ned til næ Stine og etterkvart kjørte oss på Godøy-kiosken og tok en matbit attme na Kay. Det va en perfekt slutt på ferien for dinna gong!

Frå pleier til pasient!

Det he vør ei ganske rare vike. Natt til torsdag for over ei vike sia va ej på vakt og kjente at ej bjønte å bli sjuke.. “Best å vere heime på fredag, slik at ej kan jobbe i helga” tenkte ej. Når helga kom låg ej rett ut i senga med dyne og pledd. På søndagen stakk ej på legen for å få ei sjukemelding, sia ej hadde brukt opp egenemeldingsdagane som ifølge NAV sine heimeside va 3 daga. Dama i skranken meinte på at helsearbeidere he fleire daga. Men no va ej no der. Legen lytta og undersøkte og sønst ej hadde litt høg puls og unormalt høgt blodtrykk til å vere mej. Ej fortalte no litt historia med hjertefeil osv, og sia ej va en så ung sprek mann, sønst legen at ej ikkje burde ha disse symptoma og han la mej inn med mistanke om atrieflimmer. Va ikkje det som va min plan den dagen!

Ej tok mej til akuttmottaket på Lovisenberg med buss og blei lagt på hjerteovervåking mens ej veeenta på legen. Ej låg no der og slappa av, men med et hjerte som sprang maraton. Etter ei stund kom han og ej forklarte historia og han ville prøve et medikament for å roe pulsen. Dei 2 første mg funka lite. Når ej fekk dei neste to kjente ej som et lite støt i kroppen. Ingen effekt. Enda 2 til, og det kjentes ut som ej fekk støyt fra et oksegjerde i ryggen! Va skikkli ubehagli. Det hadde heller ingen særlig effekt. So legen visste igrunn ikkje nakke meir rå, so etter å ha fått 1000 ml Ringer rett i blodet tok ej sjukmeldingspapira, fann en buss og for heim.

Mandagen kom og helsa blei kanskje litt bedre. Men med stadig høg puls, blei ej gående litt å attlete. Tirsdagen blei verre, med dårli fokus, høg puls, svimmelhet, verk i haud og kropp. Etter en kaffi la me na Kai Henrik på ettermiddagen fann ej vein tilbake til legevakta. Etter mange timers venting og undersøkelse av lege, bar det tilbake til Lovisenberg!

Tida gjekk og etter at legen hadde vør der, blei ej lagt inn. Skulle berre få en veneflon for å sette igang litt saltvatn, før ej blei trilla opp på hjerteposten. Men ej va’kje so lett å stikke på! Etter at to stykke hadde prøvd sej, tilkalte dei en anestesi-sykepleier som ordna biffen.

Vel framme på post i 2-tia blei ej kobla til telemetri, hjerteovervåking, og skulle endelig få søve litt :)  Onsdagen kom og først kom en sykepleier inn og sa at ho va min sykepleier i dag og tok målinga. Etter ei stund kom ei anna inn og sa at ho va min sjukepleier i dag og spurte om ej kunne flytte på gangen sia ej kanskje skulle reise. Jada, greit det. Så kom en tredje sjuekpleier, ho som gikk visitt og spurte litt om forma. Og etterkvart på kom legen. Dei ville ta en ultralyd ta hjertet, eller ecco cor, som det heite på fagspråket. Men det skjedde ikkje meir den dagen. På kvelden kom han far ned, so han he vør her nokre daga :D Veldig godt å ha han her! Torsdag va det vel berre ultralyden som blei tatt, og den var fin, ikkje nakke særli å anmerke. Flott, hjertet e så i orden som det kan bli! Då va neste punkt på programmet MR for å sjekke haude, men det vakje før på fredag.

MR-maskina e stor og bråka veldi. Det ekje nakke for en person med klaus! Litt over midtveis i undersøkelsen skulle ej få litt kontrast intravenøst. “Gir den kvalme?” Spør ej eine radiografen der ej ligge inne i trommeneln. “neida”. “Ok, men ej må kaste opp!” Han rykte mej ut så ej fekk satt mej opp og sa “Vent litt..” Brekninga lot heldigvis vente på sej til ei dame kom springende med et pussbekken, og heldigvis kom det ikkje nakke opp..”Det er nok psykisk. Jeg skal stå her inne med deg siste 10-minuttene”. Haude va også fint og viste ikkje nakke gale.

Hmm…ka no? Etter litt diskusjon, litt nevrologiske undersøkelsa og litt meir diskusjon, blei det bestemt at dei skulle ta ei prøve av spinalvæska. Ej blei beordra i fosterstilling og blei bedøvd nederst i ryggrada.. Kan sei at det va bedøvelsen som va verst.

No ligge ej no her da, men svimmelhet, jevnt høge puls, haudverk som e stilna av Ibux og Paracet og litt sann nedsatt form.. uten at nakke e gale. Jiiiha! Fær berre sjå ka legen sei i mørga. Tæke en dag ta gongen og håpa ikkje for mykje på utreise for å ikkje bli skuffa. Men vil ut no…ut i morga. Ja, tenke det. Sikkert.

Tusen takk til dokke so he vør på besøk, tusen takk for alle “god-bedring-helsingane” og ikkje minst for alle bønnene!!

Fær ta det her som ei erfaring om korleis det e å vere pasient. No kan ej klarere sjå pasientane sin situasjon får deira side :)

Byen e Beerrgen!

Haustferien blei avslutta med nakken herlige daga i Bergen! Det e to vike sia faktisk, smeis ka tia jenge!!

Tusen takk til vertskapet Simen, Elisabeth og Silje Standal som ga mej husly, godt selslakp og god mat!!

Det va ei helg full av forskjellige gode folk, å du ka ej kosa mej! I solskinnet :)

Første kvelden fekk ej en god middag me næ Marit!! Ååå, det va godt. En god indisk rett med nanbrød. En skikkli kosli kveld :D

 

Fredagen møtte ej Ida som ej jekk i klasse med på sykepleien til en trivli kaffi! Spennende å høre om korleis det e å vere sykepleier i Bergen :)

 

Samme ettermiddag tok ej bussen til Os for å besøke Tante Sigrun og Onkel Per!

 

Fredag kveld var det spelekveld og god mat heime med Simen.. Fruen i huset rula faktisk og vann alle spela!

Laurdag møtte ej Anna og Hanne til en lunsj. Haha, so gøy å sjå dei igjen!

Og siste kvelden va det sammenkomst av Øyinga heime med Yvonne og Olav! Va so kjekt å sjå gjengen, hadde ikkje sett nakken ta dei i sommer.

Bergen e en fine by! Innimellom kaffi og lunsj fekk ej tatt litt bilde :)

OG ej fekk prøvd den ganske nye bybana! Nakke ej satte stor pris på som du kan sjå:

En heldig Onkel

Feriens første begivenhet va Synesmasta sitt fall på torsdagen. Det va ganske spesielt og litt vemodigt å sjå den knekke sammen. Vigra blei på en måte litt flatere etterpå.

Ei kjapp oppsummering av helga blir; taco- og Idol-kveld inne me næ Ellen, fisketur med nokre kara med grilling av fangsten, besøk av Oskar og bowling på Wii me na Kay (der ej fikk sykt mange strike’a).

Christopher var dagens hedersfisker

Stine hadde litt startvanska, men kom sej etterkvart

Litt fototura på ulike plassa på vakre Vigra blei det også tid til innimellom!

Innimellom blei det litt pass av både Jakob, Tuva og John. Ei oppgåve som Onkel Per storkosa sej med!

Syskjenbarn-kjærleik!

Onsdag 14. september kom et nytt tilskudd til familien, og John blei storebror, og ifølge han sjøl, store gut! Nakke som etter hass sin forståelse åpna en heil ny verden av muligheta. Det va en kry bror som satte seg godt til rette i stolen for å holde brorn på fanget når oss va på besøk. Og ej va heldig som fekk vere Onkel på heiltid i nesten to daga:) Koosa mej!

Storebroren og lillebroren

Lillebroren og Oldefar’n

Det va ei svært begivenhetsrik vike heime!! Og no e ej i Bergen by og kosa mej med finevèr og fine folk:) Meir om det seinare!