Uganda igjen!

Det e heilt passeli å besøke Uganda sånn annakvart år. Ej trur ej he hatt ulike mellomlandinga kvar gong, og dinne gongen va det i Doha, Qatar. Kl. 23.30 på natta. Det va mørkt, det blåste og det va 40 grader! 40 grader!! Enormt varmt. Då va det godt å komme til Uganda der det va ca. 20 grader kaldere.

Som vanlig va det litt African time inne i bildet, so oss venta ei lita stund på flyplassn før Sam dukka opp. Va kjekt å sjå na igjen :) Det va herli å kjøre i den kjente ugandiske stilen, litt fra side til side i veibana for å unngå høl i vein, boda-boda-mopeda som kjøme snikende frå alle side, folk som kryssa vein i tide og utide og motgående trafikk.

Første stopp va Banana Village, en camp der amerikanarane som hadde vør på årets June Mission (som ej va med på i 2010) med FOCUS hadde vør et par daga før dei skulle flyge heim. Va arti å sjå igjen Tom og Susie, som også va hovedlederane for to år sia, og høre historier frå årets mission!

Når oss etter kvart kom inn til byn og til FOCUS va det skikkelig kjekt å sjå igjen kjentfolk! Det blei mykje helsing og oppsummering av livet no for tia. “How are you, what are you doing now, finished studying?” Og den slags.

Dagane he gått med til mykje rusling, litt tid på FOCUS, lunsj i lag med vertsfamilien, barneprosjekt, Gudstjeneste, tur til den store moskèen med god utsikt over byn, bowling, med manuell poengtelling, og kino.

Dei fleste he vel hørt ordtaket “1-2-3-på det fjerde skal det skje”? Det her e min fjerde tur til Uganda. Og då skjedde det altso at lommeboka blei stjelt. Og det som igrunn va en heilt vanlig taxi-tur! Til og me når ej to daga før hadde møst lommeboka og mobilen i en taxi ej gjekk av, og ikkje merka det før et par sekund seinare, fekk ej dei igjen ved å springe etter og gjere dei oppmerksome på det. Jaja, men hell i uhellet, so va det kun mitt norske sim-kort som låg i lommeboka som va av verdi. og 40 000 Ugandiske shilling, ca. 90 kr. Alle viktige kort va i kortholdern. Skal no ha litt flaks me!

Ej he lært litt også disse dagane. En kveld oss hadde vør på bowling gjekk ej og Kay i lag med Faith til taxiane, og Faith lærte mej signala innkastarane gir for å “sei” kor akkurat den taxien gjenge. Og jammen fikk ej bruk for lærdommen. Dagen etter, på vei til kino gjekk oppfyllinga av biln litt treigt, so Kay sønst ej skulle hjelpe innkastern litt. “Jaja”, tenkte ej, “e no bedre det enn å stå her å veente”. So ej hoppa ut og fikk ut fingern som signaliserte at oss gikk via Jinja Road og Shoprite til Nakawa og Ntinda. Men en kan no ikkje berre stå der med peikefingern, so ej ropte “Jinja Road, Nakawa, Ntinda!!” Kan vel sei at det va mange som fekk sej en latter :D Og jammen skaffa ej to passasjera også! Video kjem etterkvart. Yrke ej derimot IKKJE vil prøve her i Uganda e å vere taxi-sjåføren og bygningsarbeider eller maler som skal vere oppe i stillas.

I går hadde oss dagstur til Jinja. Oss besøkte Nilens kilde før oss satte kursen mot bungee-plassen. 44 meter. Ned i Nilen. Tanken som slo mej ute på kanten va at “Det her strir mot alt!” Alt! Og det e en fæl følelse å tenke at ej ska kaste mej utfor. Men det e et sykt kick å jer det. Sykt deili. Sykt ekkelt. Sykt rush. Sykt. Bilde frå hoppetårnet blei det dårlig med sia ej va for nervøs til å holde et kamera, trur ej. Glømte vertfall litt av det.

 

Romantikk ved kilden. Vakkert.

Hallo? He du LEST skiltet Ellen?

I dag sjekka ej og han Kay inn på hotellet der Ellen og Christopher he bodd og ska bo der i 2 nette til safari-folka kjøme og plukka oss opp torsdag morgen! Det skal bli avslapping, bassengliv, boklesing og kanskje et og anna kortspel?