Qatar!

Oss fekk et innfall om å legge inn nakken daga istede for timane oss egentlig skulle tilbringe i Qatar, på vein heimatt. Det he vør 3 avslappende, varme daga i en ganske anna kultur enn den Ugandiske!

Sia det e Ramadan so e det ingenting so skjer på dagtid, og det e ikkje tillatt å ha mat eller drikke ute i offentligheten før solnedgang. Hotell og nokre turistattraksjona he heldigvis unntak :) So for det meste he oss slappa av på rommet eller i den steikende sola og i bassenget på hotelltaket.

Men litt turist-ting he oss gjort. Laurdag ettermiddag kom en fyr å henta oss for å ta oss med ut i ørkenen! Det va facinerende og litt actionfylt innimellom, som å kjøre sidelengs nedover sanddynene. Det humpa mykje, så det va ikkje alltid like lett å ta bilde :p Fekk også helse på en kamel, morro :)

Laurdag kveld besøkte oss en stor Souq som heite Souq Waqif og e som et stort marked. Oss gjekk inn ei gate, tok litt sidegate, fann ei hovedgate og gjekk inn et par sidegate til, før oss fann enda et par sidegate å forville oss inn i. Der kunne oss få det mest faktisk, alt fra rosa kyllinga til sko til mat og snop til store skattekiste og suvenira. En herlig labyrint i gate og ting som kunne kjøpast! Og heile tia va der ei lukt som va ei god blanding av ulike krydder, mat og søt lukt av epletobakk som blei røyka på dei mange vannpipene.

Søndag va det shopping, banding, soling og avslapping som sto på programmet.

I dag he oss også bada og slappa av på dagtid og når sola begynte å gå ned tok en tur langs cornishen for å sjå på dei stilige tradisjonelle båtane og byn når sola va gått ned, før oss gjekk en tur tilbake til Souq’en.

I mørga tila reise oss heim! Då e ferien ferdig for dinne gong, og oss e skjønt enige om at oss he hatt det kjekt  :) Men begge e klare for å komme heim til kvardagen no. Ej he hatt magetrøbbel siste vika, so det ska bli godt å få komme heim igjen å få sjekka ka det kan vere.

Peace out folkens!

Inntrykk og facinasjona

Inntrykka og facinasjonane e nok ikkje like sterke og like mange som første gong ej va i Uganda for seks år sida. Men dei e her. Ellen sa det når oss va på besøk i Katanga-slummen, at ho la merke til alle smila og all gleda som va å sjå og lese i ungane og andre som gikk forbi oss. Det va bra å bli minna på og ej håpe ej klare å huske på alt ej he å glede mej over når ej kjøme heimjen.

Det e no slik at ingen kan hjelpe alle, men ej klarte ikkje heilt å nyte pizzan når en unge satt utafor vinduet og såg lengselsfullt inn på matn og strakte ut ei hand kvar gong ej kikka på han.

En dag oss blei med Nelson til nakken heima i Kalerwe-området besøkte oss ei mor som he dattera si i barneprosjektet til FOCUS. Før mannen dø av hjerteinfarkt i fjor hadde han bygd et hus og fått laga til en tappekran på eigendomen deira. No selge ho vatn. 20 liter for 0,25 kr (100 shilling). Ho må selge rundt 25 kanne per dag for å tjene over 1 $, som e grensa for absolutt fattigdom. Dei som jobba på barneprosjektet prøva å hjelpe ho til å finne andre måte ho kan tjene penga på i tillegg.
På vei til neste besøk traff oss på ei jente som e i prosjektet. Ho va heime frå skuln den dagen fordi elevane hadde eksamen, og familien ikkje hadde hatt råa til å betale eksamensavgifta. 5000 shilling, ca 13 kr.

Forrige laurdag va oss i et tradisjonelt afrikansk bryllup i en landsby. I lag med landsbyen. Det e stor stas, mykje hoing og glede, med tradisjonell Ugandisk mat, eite på tradisjonelt vis med hendene. Nakke som kan vere ei utfordring for en mzungu som mej. Etter maten begynte opplegget med nakken innledende runda, som et skulespel, før brudgommen endelig fekk bruda. Og DÅ steig stemninga til taket :D

Mens trafikken e ei utfrodring i byane, va der svært få eller ingen bila i landsbyane oss passerte etter å ha kjørt av hovedveien. Men mange gående, mopedista eller syklista og mykje støv.

Turen tilbake til Kampala den kvelden trengs vel igrunn ikkje nevnast, va berre glad når oss va heime igjen. Når ej snakka om trafikk må ej nevne gårsdagens opplevelse. I et forferdelig regnver tidlig på kvelden skulle oss til et kjøpesenter. Veldig mange andre va også ute på veiane, og i et kryss uten en politimann til å holde orden tenkte alle på sej sjøl og hadde kjørt ut i krysset. Etter å ha “sneke” i køa ved å kjøre på gulestripa, (midt i veien ja) kom oss fram, men det va et salig kaos, så en mann hadde gått ut ta bilen og prøvde å løyse floken. Han råda vår sjåfør til å kjøre ut på fortauet og ta en anna vei, so då kom oss fram til slutt.

I dag vende oss snuten nord-østover og skal ha 3 heile daga i Qatar :) D blir avslapping, bading, sightseeing og handling. I ca. 40 varmegrader.

Det er ei lita dyrevise

som du nå får høre. Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre!

Men først litt om dagane før. Det blei late daga på hotellet, litt bading, mykje kortspeling. “Visst ej hadde lagt det før, ville ej tatt det stikket, og då hadde dokke kanskje ikkje klart det..” Slik jekk ofte samtalen etter at runden med Amerikaner va over. Analyse av foregående spel på høgt nivå.

Onsdag ettermiddag møtte oss Francis, min faddergutt på FOCUS Childproject, og blei med han heim i Katanga-slummen. Det blei et gledelig gjensyn med mora og brorn, søstra va på skule enda.

Det va mykje som skulle sjåast og opplevast iløpet av dei tre dagane på safari, so oss va oppe før hananen gol alle dagane. Torsdag va det tur til et nasehornresevat. For å finne dei måtte oss gå et stykke i lag med en dyrepasser, og inne under ei busk va den og en unge. Svære og facinerende dyr!

Etter mykje bildetaking gjekk turen videre nord-vestover. Oss skulle en tur på toppen av Murchison falls, fossen som he gitt navnet til parken, før oss skulle innlosjerast på en camp.

Fredag va det nakken tima ute i parken for å finne dei ulike dyra. Oss såg vel alle sammen, utenom leoparden. Masse giraffa og antilope og den slags. Etter lunsj va det båttur på Nilen, den lengste elva i verda! På grunna låg late flodhesta å kjølte sej ned, på breddene låg krokodillene å lata sej og skogkanten kom fleire elefant-familie for å drikke. Diverse fugla for der også å svirra eller stod å slappa av.

Laurdag morgen skulle oss inn i jungelen for å finne sjimpansane! Oss hørte dei ei god stund før oss fann dei og veien dit va ingen velholt sti, der måtte oss bane oss vei gjennom høgt gras, krattskog og lianer som hang ned. Då va det godt å ha en dyktig guide!

Vel heime i Kampala laurdag ettermiddag, måtte Ellen og Christopher pakke litt også rakk oss et par runda amerikaner før dei to skulle kjørast på flyplassn for å sette snutn mot Norge. Dei kom sej vel heim søndag kveld:) Va skikkeli kjekt at dei tok turen!!

Uganda igjen!

Det e heilt passeli å besøke Uganda sånn annakvart år. Ej trur ej he hatt ulike mellomlandinga kvar gong, og dinne gongen va det i Doha, Qatar. Kl. 23.30 på natta. Det va mørkt, det blåste og det va 40 grader! 40 grader!! Enormt varmt. Då va det godt å komme til Uganda der det va ca. 20 grader kaldere.

Som vanlig va det litt African time inne i bildet, so oss venta ei lita stund på flyplassn før Sam dukka opp. Va kjekt å sjå na igjen :) Det va herli å kjøre i den kjente ugandiske stilen, litt fra side til side i veibana for å unngå høl i vein, boda-boda-mopeda som kjøme snikende frå alle side, folk som kryssa vein i tide og utide og motgående trafikk.

Første stopp va Banana Village, en camp der amerikanarane som hadde vør på årets June Mission (som ej va med på i 2010) med FOCUS hadde vør et par daga før dei skulle flyge heim. Va arti å sjå igjen Tom og Susie, som også va hovedlederane for to år sia, og høre historier frå årets mission!

Når oss etter kvart kom inn til byn og til FOCUS va det skikkelig kjekt å sjå igjen kjentfolk! Det blei mykje helsing og oppsummering av livet no for tia. “How are you, what are you doing now, finished studying?” Og den slags.

Dagane he gått med til mykje rusling, litt tid på FOCUS, lunsj i lag med vertsfamilien, barneprosjekt, Gudstjeneste, tur til den store moskèen med god utsikt over byn, bowling, med manuell poengtelling, og kino.

Dei fleste he vel hørt ordtaket “1-2-3-på det fjerde skal det skje”? Det her e min fjerde tur til Uganda. Og då skjedde det altso at lommeboka blei stjelt. Og det som igrunn va en heilt vanlig taxi-tur! Til og me når ej to daga før hadde møst lommeboka og mobilen i en taxi ej gjekk av, og ikkje merka det før et par sekund seinare, fekk ej dei igjen ved å springe etter og gjere dei oppmerksome på det. Jaja, men hell i uhellet, so va det kun mitt norske sim-kort som låg i lommeboka som va av verdi. og 40 000 Ugandiske shilling, ca. 90 kr. Alle viktige kort va i kortholdern. Skal no ha litt flaks me!

Ej he lært litt også disse dagane. En kveld oss hadde vør på bowling gjekk ej og Kay i lag med Faith til taxiane, og Faith lærte mej signala innkastarane gir for å “sei” kor akkurat den taxien gjenge. Og jammen fikk ej bruk for lærdommen. Dagen etter, på vei til kino gjekk oppfyllinga av biln litt treigt, so Kay sønst ej skulle hjelpe innkastern litt. “Jaja”, tenkte ej, “e no bedre det enn å stå her å veente”. So ej hoppa ut og fikk ut fingern som signaliserte at oss gikk via Jinja Road og Shoprite til Nakawa og Ntinda. Men en kan no ikkje berre stå der med peikefingern, so ej ropte “Jinja Road, Nakawa, Ntinda!!” Kan vel sei at det va mange som fekk sej en latter :D Og jammen skaffa ej to passasjera også! Video kjem etterkvart. Yrke ej derimot IKKJE vil prøve her i Uganda e å vere taxi-sjåføren og bygningsarbeider eller maler som skal vere oppe i stillas.

I går hadde oss dagstur til Jinja. Oss besøkte Nilens kilde før oss satte kursen mot bungee-plassen. 44 meter. Ned i Nilen. Tanken som slo mej ute på kanten va at “Det her strir mot alt!” Alt! Og det e en fæl følelse å tenke at ej ska kaste mej utfor. Men det e et sykt kick å jer det. Sykt deili. Sykt ekkelt. Sykt rush. Sykt. Bilde frå hoppetårnet blei det dårlig med sia ej va for nervøs til å holde et kamera, trur ej. Glømte vertfall litt av det.

 

Romantikk ved kilden. Vakkert.

Hallo? He du LEST skiltet Ellen?

I dag sjekka ej og han Kay inn på hotellet der Ellen og Christopher he bodd og ska bo der i 2 nette til safari-folka kjøme og plukka oss opp torsdag morgen! Det skal bli avslapping, bassengliv, boklesing og kanskje et og anna kortspel?

Oslo-visitt

Det va kjekt å komme tilbake til Oslo i går! Kjekt å berre vere i byn og i kollektivet der Erlend helde fortet i sommer mens dei andre e heime på ferie, og kjekt å sjå litt folk her i byn :) Det va kjekt å ta en sein frokost i lag med Frasier og gjengen!

Først va det formiddagskaffi på Laundromat la me Erlend og Tiril

So va det en tur innom næ Camilla før oss tok følge opp til Diakonhjemmet for å hilse på herlige eks-kolleger.

Etter litt slarving der, tok ej turn ned i byen for å handle litt og ta sveisn med min faste frisør borte i Torggata. So traff ej Christina og Kay og oss tok en Indisk middag på Grønland før oss tok bana til Ragnhild og Trygve. Etterkvart kom også Marit og det blei en trivli kveld med kanel-bolla, is, brownies, kaffi og hyggeli prat!

I mørga blir det frokost i lag med Trude før ej sette snutn mot flyplassn og etterkvart sør-østover mot Qatar og Doha og til slutt mot Uganda :D Litt rart at turen, som oss egentli skulle ta i november i fjor, endelig e her!

Ønska Ellen og Christopher som reise til Uganda i mørga tila og ska vere la me oss i 10 daga, en veldi god tur!!