Stein. Trøtt.

Oss hadde mykje program på mission, so ej fikk ikkje blogga so mykje. Men her kjøme en forsinka blogg om dei siste dagane i lag med teamet!

Det e natt, men ej fær ikkje søve. Ryggen min, sidene mine, ja heile mej e litt uvant og litt ukonfortabel med å ligge på matter av bambusskudd e.l. på et jordgolv. Oss blei advart om at oss kanskje kunne få litt problem med søvn, og blei då anbefalt å bruke tia i bønn. Mens ej låg ukonfortabelt i halvsøvne høre ej raske skritt over golvet og plutselig nakke som stende oppå føtne mine og plutselig halvsøv ej ikkje lenger. Ej bevega litt på føtne mine og det som sto på dei springe videre, og ej høre at det snur og kjøme tilbake, men dinne gongen mot haude-enden av der ej ligge. Ej sette mej halvveis opp og høre nakke springe under nakken min… ej fikk søve til slutt..

Teamet e på tur til en landsby som heite Kaliro. På dagtid hjalp oss til med å restaurere ei kirke. Plutsli va ej i far sine fotspor. Oppgåva mi og nakken ta jentne va å blande jorda med vatn til ei passende leire mens en heil gjeng kasta den på dei sprukne og nakke innsunkne kirkeveggane, so kom ei dame attiveia med vatn og glatta det til.

Etter nakken tima med arbeid var det tid for lunsj og besøk på den lokale ungdomsskulen. Der snakke diverse folk om ulike yrke og om fordelane med å ta utdanning, sia mange droppa ut. Så var det tid for volleyball-kamp mellom skulen og teamet vårt!