"Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke." Heb. 13.5

Welcome to my blog!

Here you can read about me and my
life as a nurse and
how my life turns out when I try to let
God lead me:)

Enjoy!

18.10.06

Food

I’m a little sad when I’m writing about the food. Because I’m going to write some bad things about it and the fact that we’ve been here for one week now, and have 25 to go. We eat a lot of rise, ugali (banana, looks like mashed potatoes), a kind of vegetables, meat and sweet potatoes. We actually eat that for lunch and supper almost every day. And I’ve started to get a little tired of that. But today we got chickensoup and rise for dinner, so that was really good!! And yesterday we were downtown and we bought pizzaJ Things I miss is spaghetti, meatballs, my own homemade pizza, cereal ( I know I can get it here, but I need cold milk, and that’s not so easy to get) and to drink tapped water from the Alneswater. So for lunch today we didn’t eat that much, so I went down to a local store to find buns or something. It was a little scary to walk by my self, mostly because of the traffic, the guards with machineguns, shotguns and other kinds of weapons that are almost everywhere starts to get quite normal to me.

7 kommentarer:

Ragnhild sa...

hehe..d e no kjekt å late som om an e fornærma i alle fall;P
Her e maten suuuper!;)masse go pizza!=)til og med sjokoladepizza!litt sært, men veldi godt!:)og oss he vaskemaskin=)dog me kaldt vatn...men kos dåkke masse nede i jungelen av gevær!:)mej ska snart på portugisiskkurs, so no må ej gjere færdi leksene mine...*klem*

Marte sa...

Peeeer! Man e fornaerma, aa d leggikke e sjul paa! Skrive bare til den ene av to her i Brasil. Kysset paa kinnet va greit, men litt mer personlige hilsna kan du vel paakoste d! NEIDA. kanskje e bare tulla. isaafall.. stakkars dokke som spise ekkel mat. vi haaar d saa godt vi, men frykta aa bli tilbudt oksemage. pizza, pastels, syyykogo brasiliansk mat ; ja, vi skakke klage, slik som du jor. Nei, sss.. ha en fin maskingevaerdag der nede i kokkojongojungelen. Vaaaaarm - eller avkjolende, du kan velge - klem fra Marte=0

Stine sa...

Heia Per!:) Morsomt aa lese bloggen din, skjoenna at du e litt trist over maten, d hadde ej ogsaa voer visst ej maatte ejte ugali kvar dag;) Men du overleve nok, d e kanskje bedre enn aa nesten ikkje faa mat, som e mitt tilfelle her i Peru;) Haape du he d bra!! Savna dokke Afrika-guttene mine:P

Kleeem:)

Christina sa...

Hola!
Savna sunnmoeringane her! Haape alt e vel - Guds signing!
Masse gode klemma:)

Anonym sa...

heei!
he endeli fått til telefonen!!

Anonym sa...

Jaja kompis!

Hvordan var muslimen i dag til morran? Minnes gode timer på kontoret over en melkesjokolade - skulle vært flere av dem i skuffen.

Myggspray og solkrem fra Aina Marie og Ingrid (som by the way åt ris til lunsj - nam nam)

Anonym sa...

Hallo Per! Datproblemet mitt ordnet seg av seg selv, det var senderens server som var off. Her på Sunmøre er vi midt i en serie stormer og høstkulinger,så selv om hverdagen og maten til tider kan være foruroligende annerledes der du er, så kan det hende dette er den høsten du kommer til å huske med et smil om munnen og ikke en rynke mellom brynene... Jeg håper du fikk sjekket såret i panna & at det allerede har grodd. Jeg er p.t. hjemme pga forbigående sykdom, men gleder meg til å fortelle de andre i avdelingen om bloggen din når jeg kommer tilbake på jobb. Alle gode ønsker til deg og kameraten din, Kay, - kanskje dere skulle lære litt arabisk også? Så vidt jeg forstår er det et språk som forstås over hele Afrika? Engelsken din har i alle fall blitt suksessivt bedre etter hvert som du skriver! Ha det fint!
Mvh Marianne R.Y.