"Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke." Heb. 13.5

Welcome to my blog!

Here you can read about me and my
life as a nurse and
how my life turns out when I try to let
God lead me:)

Enjoy!

27.6.10

Hender og føtter

Veit ikkje heilt korleis ej ska skrive ditte innlegget slik at du som leser kan få en liten del i min fryd, glede, spenning, kick, herlighet og følelse av å vere på rett plass, som ej kjente på fredag.

Oss satte opp et “feltsjukehus” i Katanga-slummen der oss hadde stasjona for
- råd om et sunt og normalt helsevern
- sårstell
- hydrering og vitamina
- øyedråpa
- soppinfeksjona
- diverse medisina og smertestillende
- Generell helse


Ej og Jessica va på sårstell i lag med Hailey og Hannah, som va meir som kvar vår assistent, so lenge der ikkje va lang kø, og Jacob va tolk og assistent.

Ei jente kom og ej bad ho sette sej ned. Ho hadde to små sår heilt nederst på eine ankeln. Ho sette sej ned litt motvillig. Ho veit at det kjøme til å svi, ej kan sjå det i augene hinna. Ej trekke opp vannstoff-blandinga som oss brukte for å rense såra og jenta hælde sej på foten og slår vekk handa mi. Ej sei ho skal holde Hannah i hendene og knipe hardt. Hannah tar hendene hinna også ber ho høgt. Det va so godt ha Gud med på laget! Tårene trilla nedover kinnet til jenta mens ho rykke i foten når ej spruta på såret og rensa det med en tupfer. Hannah helde hendene til jenta og ber mens ej bandasjera og tar fatt på det andre såret..



En gut som hadde et sår på leggen kom. Mens ej venta på at assistenten skulle lage klar ei sprøyte med vannstoff og finne fram plaster måtte ej vifte vekk og faktisk nesten ta vekk flugene fra såret. Det brusa godt i vannstoffet når ej hadde det på og etter et par runda med det putta ej på et plaster og en ekstra tape. So ba ej for han og såret og sendte han videre med et par ekstra alkotippa og plaster og beskjed om å vaske såret og skifte plaster etter 3-4 daga eller når det datt av.

Ei godt voksa dame kom inn med et sår under lilletåa. Det ser stygt ut. Det e djupt. Ej prøva å tenke ka ej kan jere. Det e igrunn ikkje so mykje. Ej spør Hailey, en anna assistent, om å fukte nakken tupfera i vannstoff. Ej spør dama om ho snakka engelsk og forklara at det vil bli ganske smertefullt. Ej vaska litt rundt såret først. For du som lure på om ej tok en ny tupfer når ej vaska såret, ja det gjorde ej. Men det va ganske mange prinsipp om hygiene og sårstell som ikkje gjaldt der! Ej spør om Hailey kan be for dama mens ho hjelpe mej og Hailey spør dama om ho kan be for næ, men ho sei nei. Ej sei til næ Hailey at ho må be inni sej. Såret trengte det. Ej rensa så godt ej kan og bandasjera. Oss he ikkje anna enn nakken plaster oss kan sende med, og beskjed om å la det gå 3-4 daga mellom kvart plasterskifte og deretter vaske godt med reint vatn fleire gonga for dag.

Emblakrem hadde vør kjærkomment. Siste pasient for dagen e ei ett år gammale jente. Ho klynga sej til mora. Under foten e der en liten mørk runding med et lite høl i midten, en knøttliten orm e på vei ut eller inn, ikkje veit ej. Jenta skrike høgt når Jessica knipe på for å sjå om nakke kjem ut. Ej og en til helde beina stille mens mora helde jenta. Ho skrike. Høgt. Et par av oss ber. Jessica fær ut nakke væske når ho trykke, og ho trykke meir. Folk samla sej rundt for å sjå ka jenta skrike sann for, so oss må be dei gå, nesten jage dei vekk. Det kjøme nakke ut og Jessica pressa på for å få ut heile, uten å lykkes heilt, så ho prøva å drage det ut med pinsetten oss he, men fær med berre en liten del. Ho fær åpna såret og tatt vekk den infiserte huda og vaska, det ser ut som ho he fått ut det meste av verket og vaska ekstra før ho bandasjera.

236 persona blei registrert og fikk ei eller anna behandling også regna dei med + nakken ekstra som sneik sej inn.


“Likesom oss har en kropp med mange lemmer, og lemmene har ikke samme funksjon, slik er vi også, i Kristus, mange lemmer på hans kropp og alle hører vi til hverandre.” Rom. 12,4-5. (Fritt oversatt fra engelsk bibel)

Det va so utruli godt å vere i Katanga den dagen og få vere Jesu legeme der og vise at han bryr sej! Neste mandag skal ej bli med nakken folk til den verste slummen i Kampala og oss skal kun rense og bandasjere sår. Tenke på det med en skrekkblanda fryd. E det meir enn ej kan takle? 12-år gamle prostituerte og unga som e høge på lim.. barn som Gud elska og som ej ska få vere me å vise hass kjærlighet til. Fryd! Ej skal nok klare det, men trenge bønn! ”Jeg kan gjøre alt gjennom Han som gjør meg sterk”, Filipperbrevet, 4,13, igjen fritt oversatt.

4 kommentarer:

Anne sa...

Alt du fær ver med på! Du e helten vår Per Oddvin. Den tøffaste onkelen og den beste broren :)Vanskelig for oss her heime å forestille sej korleis d e i slummen i Uganda. Veit berre at oss e priveligerte oss som bor i rike Norge. Heldigvis so finst d slike som du! Oss tenke på dej og ber for dej.

Håpe du finne en nye fadderunge til oss mens du e der nede. Hadde vør ekstra kjekt visst du fekk treffe den ungen og ta bilde av han eller ho.

Her heime e d fortsatt ikkje sommer... Men i dag he oss faktisk hatt over 15 grader og litt sol av og til. He grilla at med mamma og Ragna. No skal ej og Oskar i selskap til Johanne. Ho fylte 70 år på fredag.

Ta godt vare på dej sjøl!
Klem frå Anne, Alex, Oskar og John

Helene sa...

Fekk kje opp bildene eg, men veldig kjekt å lesa om jobben dåkke gjørr i Katanga! Perfekt utdannelse du har for utenlandsopphold. Du e tøffe!! :) Keep up the good work!

Kay Amund sa...

Du før no virkelig brukt d du he lært på utdannelsen din, d må no ver kjempe bra!

Kan tenke mej at d både e utfordrendes og spennede:)
Gle mej t å høre å sjå meir når du kjøme heimigjen.

Stå på!

Marte sa...

Fantastisk Per! Kjekt å se bilde, og du e flink å skrive :)
Gleda me til å høre mer når du kommer hjem:)
Stor klem fra Marte