"Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke." Heb. 13.5

Welcome to my blog!

Here you can read about me and my
life as a nurse and
how my life turns out when I try to let
God lead me:)

Enjoy!

15.1.12

Oskar

Kjære kompis. Lure på om du lese bloggen min. Ej trur du jer det.

Ej tenke masse på dej. Masse. Nestn heile tia. Når ej legge mej, smile du ned på mej. Når ej våkna, trøtte eller utvkvilt, smile du. Og mamma’n din. Du reiste for over en måned sia. Samtidig e du her heile tia. Det he vør en måned med mange tåre, mange tunge øyeblikk. Men også en måned med mange smil. Ej smile når ej tenke på dej. Smil og tåre jenge på en måte hand i hand.

Ej he bestemt mej for å flytte heimjen til Øyane. Ej og du he snakka om dei planane, når ej en dag flytta inn i Uggedal, so skulle oss ha mulighet til å vere meir i lag. Ej og du Oskar. I går før ej søvna tenkte på korsn det blir å bo på Valderøya, og et lite sekund tenkte ej på korsn ej skulle møblere stua slik at du kunne komme inn, før ej kom på at du ikkje kjøme til å komme. Ej gler mej til å flytte heimjen. Uten tvil. Men innimellom gru ej mej også litt. Her i Oslo fær ej på en måte en liten avstand og ej tenke at det vil bli litt tyngre å bo på Valderøya, fordi sorga blir nærmare. Når ej ska besøke næ Stine kjøme ej til å kjøre forbi leiligheta di. Samtidig blir det godt å vere nærmare alle sammen. Veldig godt.

Dinne helga her he vør heilt herli. Dinne helga he vør rare. Onkel Per he vør so heldige å hatt besøk ta næ mamma, na Alex, na Edvin og na John. Ej he sønst det he vør so kosla! Dissa brødrene dine e so kjekke og so herlige. Mamma og han Alex me ;) Storebrorn e en flinke og snilde bror. Når ej og han Edvin låg å kika på kvarandre og flira, mens han John sprang rundt, kom han ofte bort og ga na Edvin en klem. Han John e veldig klar over at han e storebror, og veit at han må passe på lillebrorn! Det beste øyeblikket va når ej skulle møte dei på Aker Brygge og han John kom springende inn i armane mine når han såg mej. En dag Oskar, håpe ej du vil kjenne mej igjen og komme springende inn i armane mine du også. Men det he vør rart å ha næ mamma her i byn uten dej. Det he alltid vør dej og ho, og som regel na Onkel Erling. Det va so kjekt me slike avbrekk frå kvardagen.

Oskar. Det he blitt tent mange lys for dej. På fredag va ej i Filadelfia. Ej tente et lys. Lyset va ikkje berre for dej dinna gongen. Men for mange fleire. Oss e so mange som e glad i dej, som savna dej og som he vanskelig for å tru at du ikkje ska vere i lag med oss lenger slik du va. Det lyset tente ej for dei også.

Oskar. Du e ei Stjerne. Ej trur du skine for oss.
God klem frå Onkel Per

2 kommentarer:

Marielle sa...

Så fine ord Per!

Anne-Marthe sa...

Nydelig, Per! Oskar e ei stjerne, og han skinne på oss kvar en kveld <3