Spor

“Når ej e ferdig med sjukepleien skal ej tjene Gud, stille mej til et redskap for han”. Tenkte ej når ej flytta til Oslo. Men so va det vel nakke ej hørte eller las eller Gud planta i mej, som sa mej at Gud kan no bruke mej akkurat der ej e! Trenge ikkje å vere ferdigutdanna for at han skal ha ei oppgåve til mej. Ej måtte berre sei “Jesus, her e ej, bruk mej”. So blei ej med i Filos, fritidsklubben på Sagene som Filadelfia drive. Og der he ej vør en dag i vika nesten kvar vike utenom skuleferiane, i 3,5 år.

Klubben he for det meste muslimske barn og oss he ingen evangelisering på nakken måte. Oss vil berre gi dei kjærlighet, voksenkontakt og vere der for dei, 2-3 tima i vika. Og ungane kjøme igjen og igjen, og sjøl om dei he sine slostkampa, so ser det ut til at dei trivast der. Det e slitsomt å vere leder, men oss he mange fine øyeblikk med ungane, nakke som jer arbeidet så sykt verdt det! Oss håpe å plante et spor av kjærlighet i ungane. Det stende så greit i 1.Kor 3.6: “Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.” Oss sår og vatna, so fær Gud ta sej av “the hard work”.

Men for min del kjenne ej at mi tid på Filos e over. I Forkynneren 3.1 stende det: “Alt har sin tid, det er en tid for alt.” No e det tid for mej å ta ei pause og etterkvart finne nakke anna å engasjere mej i. I dag hadde oss juleavslutning for ungane i 2-4 klasse. På slutten takka ej for mej, og fire gutta ej he fulgt i et par år kom bort og hang sej på mej. Lenge. Og spurte om ej ikkje kunne bli. No va Filos ferdig, og når ej nevnte “godtepose ved utgangen” sprang dei av gårde. Men dei kom tilbake. Fleire gonga. For å sei hade og God Jul. For at ej ikkje skulle gløyme dei fekk ej julekortet med navnet deira på som hadde vør på julegåva dei hadde fått med Filos.

Spor fra gutta

Dei eldre hekje ej hatt heilt farvel med enda. Blir nok med på oppstarten etter jul. For å få det i gang.

Spor.