Living life

Dei første dagane her borte va ej me slekt i Norfolk, Nebraska. Eller, dei bor ganske langt utafor byen Norfolk, som på en av bondegårdane du kunne sjå på bilda fra flyet med store marka rundt..
 

Familien Strong e veldig koslige og kjekke å besøke. Tre unga mellom 9 og 13 år, so der e alltids nakken å henge me! Spesielt ungane blei veldig glade i Ligretto, og alle he fått høre om næ Marte som e veldig god i det spelet.

Ej og Cale på 9 va på harejakt, uten å finne nakke, men oss skaut høl i en stor melkekartong som låg uti en litn dam!

Skaut på flygende leirtallerkena med pumpehagle..

Og traff på første forsøk, og siste. (trenge vel ikkje å sei ka mange forsøk ej hadde mellom der..) 

Og ej prøvde mej på Super Dance Revolution 2, uten særlig hell, tæke derfor heller med et bilde av Katie, som va atskillig bedre.

 

Søndag formiddag kjørte ho Auni mej til Sioux City, der ej hoppa på en buss til en by i Minnesota kor broren hinna, Derek, og familia hass henta mej, so kjørte oss til Rochester:) Bussturen på litt over 5 tima va ikkje særlig å skrive heim om…flatt landskap så langt auge kunne sjå.
 

 

Den første dagen her i Rochester va lang og kjekk og ej fekk gjort mykje! For med Justus på 3 og Evelyn 2 år i huset fær en ikkje søve akkurat so lenge som en vil. Men å våkne til en god Monkey-bread-frokost (en type mjukt, søtt brød med en type sukkerlake) ekje so verst:D

Formiddagen jekk med til barnepass ute i ei frisk vårluft, ej fikk raskt innpass me lille Justus, so mens mammaen va inne og passa et par andre kids, va oss ute å leika:) “Peeir, wheire are youo?”..hehe, morro dialekt han he:p
  

Etter lunsj jekk ej en tur til kjøpesenteret for å handle litt:) Godt å få brukt litt penga..

Ettermiddagen jekk til meir leik og litt hagearbeid, og ej gjorde som mange amerikanera he gjort allerede, tok på mej shorts:) Saug til mej all den varmen sola kunne gi mej, og det va ikkje so kaldt! Skal bli “up in the seventies this week”, sei dei her, det vil sei opp i 20-graderne! I like:) So jekk oss en tur før oss fyrte opp grillen og fann fram Graham-crackers, marshmallows og Herseys-sjokolade for å lage Smores:D Herli!! So i dag blei årets grillsesong offisielt åpna for min del!

Arrived safely

Etter ei god natts søvn og bacon, laks og kalkunskinke på gode brød og rundstykke til frokost bar det ut til Schipol. Sia bagasjen va sjekka inn vakje det nakke å stresse me, so ej slacka med en god kopp;

Turen over gikk pent og pyntli for sej for dei fleste.. En yngre herremann hadde visst drøkka lite og blei dehydrert og dårlig, so to lega som tilfeldigvis va ombord gav han væske intrvenøst. Heldivis blei det ingen nødlanding for å sleppe han ta. Det såg ut som det gikk greit når han blei henta ta paramedic-folka.

Jeje, vel gjennom passkontrollen fann ej bagasjen, på bandet der bagasje fra Tokyo låg, ifølge TV-skjermen. So va det å vise pass enda en gong og forklare ka TORO pizzafyll skulle brukast til, og skuffe dama so spurte mej, når ho spurte om ej hadde med “leverpostei”.

Flyturen fra Minneapolis i Minnesota til Omaha i Nebraska va svært fancinerende! Skyfri himmel avslørte en del av det Amerikanske lappeteppet:) Lar bilda sei restn:
 

 
 
Kan bli litt langsommeli å kjøre dissa rette laange veiane trur ej.

Og her sete ej, ska venta ca. en time til på skyssen. Så e det to tima i bil heim til slektningane.
Håpe alle he ei god vike!

Reiselyst

Ette ni vike i praksis på lungeposten e det klar for påskeferie! Og ej e klar for USA:) Det he vør 9 veldig spennende vike, og ej he lært so utruli mykje og he komt litt på vein til å bli en god sjukepleier. Det høres i alle fall slik ut fra tilbakemeldinga frå mange av pasientane, spesielt et par gamle dame ej he hatt i løpet av praksisen, og en eldre herremann ej he hatt den siste vika…Men det e også mange triste skjebne, fortvilelse og lidelse en møte på, og å då skulle vere den sterke personen som støtta, ekje alltid lett. Heldigvis he ej over ett år igjen på skule, tenke ej ofte…

Sat å tenkte litt på ka glad ej e i å reise, og fann ut at til sommern, etter å ha vør i Uganda he ej vør 3 gonga i Uganda og 3 gonga i USA i mine år mellom 20 og 25! Lika reising:)

Dinna gongen e det KLM og Delta Airlines som skal ta mej fra A-B-C og ej skal forhåpentligvis ende opp i Omaha i Nebraska i mørga ettermiddag en gong før ej skal vente ei stund på å bli henta. For å få tia til å gå lese ej Skuret, ei veldi bra bok!

Og til slutt for dokke som lengta etter vår’n og varmen, den e nok på vei oppover! Her va det 14 fine grader no i kveld, so ej sat ute å nytte det ei stond:) Fint!

Då blir det å hoppe til køys! Tidlig opp for å få en god frokost. So blir det vel ca. 15 tima reising før ej e framme heime med dei ej ska besøke! Yeh!

Snart. Vent litt. Om ei lita stond. Ska berre.

Overskrifta i dag e ord som kan vere farlige for en sjukepleier. I kjølvannet av en slik tanke kjøme ofte tanken “åj, det glømte ej”. Det e en ting ej he merka stadig under praksis på sjukehuset. Det e so utruli mykje å holde styr på, med ulike pasienta, og ting skal skje fort, beskjeda fyke rundt og ting blir raskt skyvd bakover i hukommelsen… For å hjelpe på e det greit å ha en plan for dagen, sjøl om den ofte ikkje blir fulgt. Men då he ej akkurat lært at det kan vere lurt å legge en ny plan, etter legevisitt for eksempel og sjå ka viktige ting som gjenstende, og ka nye ting som må bli tatt med. He fått gode tilbakemeldinga i det siste på at ej he vør flink me å planlegge og fått gjennomført alt ej hadde tenkt:) Det he vør en veldig spennende praksisperiode, men ej merka no at ej e innstilt på 9 vike, og ikkje lenger. Begynne å gle mej til å bli ferdige med andre ord!

En anna ting som jer at ej gler mej til neste vike e at en kveld i slutten av februar ej ikkje fekk søve, tenkte ej at “sørn, ha vør kjekt å sjå folka ej blei kjent med i Chicago!” So då blei ej liggende å planlegge påskeferie i USA ei stund før ej søvna. Merka det når klokka ringte dagen etterpå kan du sei. Fekk faktisk fleire kvelda på rad der ej ikkje søvna so lett, va nok litt “excited” som det heite på amerikansk. Men, ej kan ikkje berre stikke dit, må no sjå nakken slektninga også, so etter litt mailing og facebook-meldinga fram og tilbake nakken daga, fikk ordna alt på et par-tre daga:) So då va det berre å bestille!! Nydli:D So då blir det to-og-ei-halv vike påskeferie i Junait’n gitt:) He funne ut at ej lika litt å berre sette litt sann innfall ut i livet, dei gongane ej jer det…dog det e litt leit å ikkje vere heime i påska la me familie og venna, men der blir en sjanse i mai og vertfall i juni til å komme heim:) Og det hjelpe på når ho Mormor ringe og slær av en prat:D Kjekt! Gleda mej til å komme heim å ta revansj over søstern i Rummy, ska øve til neste gong!

Men so he oss dissa oppgåvene som skal inn også, skulle no bruke påska og vika etter på å jere dei, men jommen ekje ej ferdi me dei:) He faktisk berre finpussen igjen! Jess, ej kan om ej vil nemli.

So må ej fortelle litt om min litt økte bredde i matveien, etter tips fra eine Ida’en i klassa. Laksefilea la me løk, paprika og purre i folie, i lag med potetbåta som he blitt væta og smaksatt av olje, salt og pepper og steikt det heile i 200 grader i 40 minutt! Ganske enkelt, men for mej ganske eksotisk;) Og gjesten, Christina, va svært nøgde:) Men he en plan om å utvide reportoaret ytterligere!

To ting til ej he planlagt og tenkt ej skulle jere når ej flytta til Oslo va å begynne å svømme, og kanskje enda meir, å sette mej på en kafè med en kaffi og ei god bok. Og for et par vike sia satte ej planane ut i livet! Endeli! No når ej ikkje hadde eksamen å lese til skulle ej no ha et hav av tid! Men sørn, tia virka ikkje til å bli so mykje bedre allikevel. Men, ej he altså tatt mej tid til å ta med mej ei bok, for tida, “Skuret”, på kafè:) Svømminga derimot starta ej friskt med, med to svømmetura på ei vike, men so hekje det blitt meir! Plutsli skulle ej reise til USA og måtte få ferdig oppgåvene før den tid, so då blei svømming nedprioritert. Jaja, etter ferien, kanskje ej he bedre tid då?

Men dei to siste tinga kan ha mykje med det å TA SEJ TID, og bruke litt mindre tid framføre dinne skjermen ej sete framføre no…vinne mykje tid på å lausrive sej, om berre litt faktisk! Og droppe å sjekke Facebook’en “berre en gong til” før ej jer nakke “vetigt”. 

 

Blei mange lange tankerekke det her, men dokke he fått blitt med litt på det ej he tenkt i det siste. Håpe dokke sønst det e litt kjekt:)