På besøk i slummen

Forrige lørdag fikk jeg altså møte min fadderunge, Juuko Francis på 8 år. En morsom og hyggelig kar!

I går dro jeg sammen med Nelson for å besøke ham hjemme. Han bor i Katanga-slummen en 20 minutters gåtur i fra kontoret, på en måte ned i en dal.

Vi går av boda-bodaen og spaserer et lite stykke før vi svinger av og går ned en litt bratt bakke. Sniker oss inn mellom det som er hjemmene til de som bor der, over en veite, jeg ser bosset som tyter ut av grunnen, og at det er det som utgjør mye av grunnen her, blandet med sand.

Så er vi fremme. Francis smiler og de hvite tennene skinner i det flotte mørke ansiktet. Han tar meg i hånda og leier meg inn i huset de bor i. Om det kan kalles et hus. Det er tett av tørket leire, som ser ut til å falle av litt etter litt, med noen tynne trestammer til skjelett, og er delt inn i et oppholdsrom og et soverom av noen gardiner. Totalt er det ikke større enn rommene vi hadde på Hald eller kjøkkenet mitt hjemme i Norge. Jeg setter meg i sofaen og tar Francis på fanget.

Huset de bor i

De er en familie på 4, Francis er yngst, han har en søster på 9 og en bror på 13. Faren døde av aids i 2003. Moren og Francis er også syke. For Francis betyr det mange tabletter hver dag for å holde hiv-viruset i sjakk og for å unngå andre vanlige sykdommer som malaria, slik at immunsystemet ikke svekkes enda mer. Det føles litt godt å få støtte en som er syk. Hvorfor ta inn en som er syk tenker du kanskje? Men gjennom dette kan vi vise at Gud også bryr seg om disse menneskene. Han gir de ikke opp. Gjennom prosjektet skal Francis i tillegg til alt det vanlige barna får, få en ”matpakke” som består av noe variert kost. Dette for å få medisinene til å virke bedre.

Søster, jeg med Frncis på fanget og mor

Nelson sier jeg må spørre det jeg ønsker å vite. Men jeg sitter mest litt skremt, mens jeg viser Francis hvordan kameraet mitt fungerer. Hva kan jeg spørre om? Hva er greit å spørre om, hva er ikke? Jeg får ikke tenkt ut så mange, men noen få.

Det er ikke mulig å se at Francis er syk. Vertfall ikke for øyeblikket. Han er en livsglad 8 åring som ser ut til å ha livet foran seg. Han liker godt ballspill og å synge. Og hvem vet? Gud har makt til å helbrede i dag også. Kanskje blir han frisk? Det er i alle fall godt å vite at familien er kristen, og at de har et håp etter dette livet!