Atter en lørdag sammen med ungene er tilbakelagt. De blir bare bedre og bedre, men også dessverre ferre og ferre. En herlig dag, som startet med lovsang og bønn. Siden klasse 3 var veldig få og de skulle lede sangen, heiv jeg meg på og stilte meg opp foran sammen med de, og var med på sangen og bevegelsene.
Ungene er helt utrolige. De er så glade, så fulle av liv, så lekne, så fulle av energi, med andre ord, gledesspredere, livsglødspredere, lekspredere og energigivere. Allikevel går jeg ganske trøtt derifra når dagen er omme.
Jeg sparker ball med min nye venn, Michael, en pode på rundt 7 år. Han har ballen, trekker seg litt tilbake, lader skuddfoten og fyrer løs. Jeg prøver så godt jeg kan å late som jeg hiver meg alt jeg kan etter ballen som kommer trillende. Han smiler og ler og har det kjempegøy.

Slikt gir livet mening!

Michael, meg og Nakalema

I dag begynte jeg og klassen min på en ny bibelstudie, denne gangen handler det om hvem du er når ingen andre ser deg. I dag snakket vi om mot, og las fra 2. Kor. 5:1-10. Det har vært spennende å være lærer, neste gang er siste gang, for siste lørdag i mnd. har de andre, for mange, gøyere aktiviteter, som å se film.

I starten av uka begynte jeg prosessen sammen med de som jobber med prosjektet, å finne en unge jeg kan sponse. Og i dag fikk jeg møte han og moren. Han er en arti litn pjokk på 7 år og heter Francis. Til uka skal jeg besøke hjemmet hans, så da kommer det en post om han.

En gjeng spiser grøt, han i midten er Francis

Etter lunsj går leken for fullt, jeg hiver meg på og prøver å være med så godt jeg kan. Det blir raskt litt slitsomt siden jeg først leker med noen, men når de vil ha pause, er det andre som kommer og drar meg i armen og vil ha meg med på deres lek.

Så er det siste post for dagen som er, opprop, opplesing av nyheter som ungene har skrevet selv, lesing fra bibelen og informasjon. I dag må også noen av ungene frem og forklare hvorfor de ikke var der forrige lørdag. Noen har en ganske tynn forklaring, eller ikke noen i det hele tatt. Så da stiller de seg i kø, og alle øyne rettes fremover, og foran alle går grena om og om igjen ganske hardt over baken deres. Jeg hører hulking og gråt og ser kroppen krøke seg sammen etter vært slag. Men den retter seg oppigjen litt etter litt for å vente på neste. Kjenner noe knyter seg inne i magen min. En jente kommer gående mellom flokken, gråtende. Mens de holder på blir det sagt noe av en annen og hele gjengen bryter ut i latter, og latter og gråt blandes med hverandre. Jeg orker ikke se mer, så jeg går et stykke unna.