Sykepleierstudenten.

Stornes-tunet i nydli vinterprakt 

Første dagane i februar blei tilbrakt på heimebane, og det e no alltid en suksess:) Når ej kom inn til na Oskar låg han i sakkoen og når ej sa hei og stal en klem, kom han med sitt lure smil;) Ej tok na på fanget og oss kosa oss og las bok og dubba av litt. Snøven hadde et godt tak over Sunnmøre, so aking i Karlbakken la me na Jakob og næ Tuva va obligatorisk, HEI som det jekk!!

Etter å ha vør vekke nakken måneda krevde det ganske mykje for å få aksept med minstekar’n. Han va litt skeptisk til na Onkel Per, men ej fekk holde na en del etterkvart:D Herli litn krabat

Potetball blei det jammen, et herlig måltid i lag med herlige folk inne med næ Mormor og na Bestefar:)

Middag på Giske fekk ej også, som bestilt:D God mat i lag med Godt selskap ute med næ Birgitte! Jess, va kjekt! Og etter en kvelds i Emanuel, tok oss OL i Vancouver litt på forskudd, på PS3:)

Tilbake i Oslo går det mykje i behandling, pleie, prosedyre og motivasjon. Dagane på lunge-teamet e veldig spennende, mykje antibiotika-blanding og inhalasjona, nakken prosedyre, legevisitt, forflytning og mykje anna som en sjukepleier skal jere! Jenge nakken gonga litt fort i svingane, men ej he blitt bedre til å planlegge dagane og kunne sette X over det ej he gjort. Og he fått mange positive tilbakemeldinga, og det e veldig kjekt! Men “Et dødsfall kjøme sjeldnt aleine” he ej hørt fleire sei, og det jor det ikkje dinne gongen heller. Ej kjenne litt på det når ej høre “pasienten døde i går kveld”, også jenge min arbeidsdag videre, mens der som oftest e mange pårørende so he det ganske låkt då...E litt rart å skulle forholde sej profesjonelt til dødsfall, vertfall foreløbi. Kjenne det e nakke ta det som utfordra mej mest for tia og det å skulle snakke med pårørende ellers. Men utfordringa e bra og spennende å ha! Kjøme vertfall til å lære veldig mykje dinne praksisperioden!!

Updates

Det he gått ei god vike sia ej va oppe som eksaminand, og blogging stod vel på lista over alt ej skulle jere når den va ferdig, so då kan ej ta “check” på det. Sia det he det egentlig gått i litt sann småting før eller etter vakt eller intro på sjukehuset. Praksisen på lungeteamet på lunge- og infeksjonsposten på Diakonhjememt hadde en ganske mjuke start dinne vika, trur det blir en bra praksis! Fekk gode tilbakemeldinga dei første dagane, so det her ser lovendes ut.
Huska ikkje alt ej skulle jere etter eksamen engong…he begynt å spele meir dataspel da i stede for å lese pensum:p Trur forrestn eksamen jekk veldi bra! Spennende å sjå.

Andre kjekke ting som e verdt å skrive om, e no at ho Stine he bodd her nakken daga før ho flytta for seg sjøl oppe på Carl Berner til vika! Veldig kjekt å ha dej her Stine:)

(Arkivfoto)

 

Ellers so skal ej berre på ei tidligvakt i mørga også reise ej heim til Vigra for nakken daga! Gler mej!! :D Skal bli herli!

Den kommende eksaminand

“Eksamen, ei prøve av ferdigheter eller kunnskaper og den som er oppe til eksamen, kalles eksaminand”, ifølge Caplex. Der he du mej neste torsdag. Før det finne du mej på lesesalen på Diakonhjemmet, om du vil ha ta i mej mellom kl. 8 og 18. Stå på alle eksamenslesera!

Juleglede og julekos!

Herlige jul!! Det va so kjekt å vere heime på Øyane:) Sjøl med en ganske heavy sjukdoms-læreeksamen hengende over haudet dinne jula va det ikkje vanskelig å prioritere familie og venna framfor lesing. Va so kjekt å sjå igjen folk og plassa og berre få ei pause frå byn!

Ej trur heile greia fortellas best i bilde, so her kjem dei!

 

Lille julaften..

 

Kjekke folk!  

Julepynten kjem på plass

Og jammen, for eit fint tre det blei:)


Oskar og Ragna-tanta e klare for jul!
 
 
Oskar fekk sej Bula-bukse me na Onkel Per og na Bestn

Romjulshygge

 

 
Merete e fornøgde med jula:)

Hyttetur

Oss va en gjeng som reiste fra rakettane og opplegg og stakk på fjellet for å feire inngangen til 2010..Og for en herlig gjeng!!! Hadde det so arti:D

   Endelig framme, i ei litt kald hytte..
 

     
YEAH!! Hyttetur e gøy:) 
 
..sjøl oppvasken kan bli en leik:p

  

Kan DU finne Sandra på bildet?

Pinnekjøttet blir lagt på plass..

Aking må til på en vinter-hyttetur, se og le: 

Det her smakte godt!
 

GODT NYTT ÅR!! 2010 here we come:D

 

Go’gjengen:
 

Takk for en herlig tur folkens!!

Winter Wonderland

Myrane ei vinternatt. Tok nakken bilde ta snekkerboda og omgivelsane. He hatt det veldig kjekt her heime!! Meir om det i en anna blogg. Skal tila opp for å sette kursen mot Otta i lag med en herlige gjeng, blogg om det og jula forøvrig kjøme ut i januar!

Det her e faktisk mi siste natt her heime, fredag kjøme oss fra hytta, då blir det berre å pakke om og stikke på flyet tilbake til Oslo…litt kjipt, men sånn e det.  

Ønska alle mine lesera et veldig
GODT NYTT ÅR!! 
2010, here I come!

Tid for heimreise..som halvveis sjukepleier!

Der e ei tid for alt. I 9 vike he ej vør i heimesjukepleien i Bærum. Det he gått fryktli fort. Men så interessant det he vør! Og ka mykje ej he lært! Det ej kanskje merka mest at ej he lært e å sjå heile personen, og ikkje kun prosedyra ej skal utføre. Men en ting ej må bli flinkere e å planlegge dagen og ikkje vimse så mykje..det fikk ej beskjed om:p Og det merka ej på sjukehuset no, ej he en plan om å ta målinga, men ikkje nakke anna igrunn, resten berre gjer ej, og ej føle igrunn ej he litt lite kontroll. So struktur og planlegging av vakta skal ej bli bedre på!

Heile dagen i dag he vør litt sann kjip, he berre gått og gledd mej til å reise heim. Få kjenne på den friske sjølufta, sete attåt et litt meir dekka bord enn det ej fær her, ha litt meir enn to pålegg å velge i. Sjå alle sammen igjen!! Gler mej sann!! Det skal bli to gode vike heime, med tid la me familie og venna, tid for å koble av litt, tid for å slappe av:) Men det må lesast innimellom, eksamenensdagen i januar kjøme om ej vil eller ikkje.

Sjåast folkens!!! (:D

Møte mellom mennesker

No he ej snart vør 9 vike i praksis i heimesjukepleien. Det he vør en spennende, interessant og facinerende praksis på mange måta. Ej he fått møte menneske i deira i deira heim kvardag. Det e nakke anna enn å møte dei når dei e tatt ut av sitt vante og komt på sjukehus.

Det he vør vanlig stell, stell av sår, turgåing, samtaler, blodprøver, støttestrømper, insulin, subkutane og intramuskulære sprøyte og øyedråpa og salvesmøring blant anna.

Det kreve litt tålmodighet å vere med en bruker som kjøme med dei samme spørsmåla kvar dag, gjerne fleire gonga per besøk, der oss gir dei samme svara, “oss kjøme igjen seinare og gir kveldsmedisin, ikkje tenk på det skrinet, der ligge medisinen, so det trenge du ikkje å tenke på. Oss ordna det.”

Det sette spor å høre om en barndom der mora slo og sjeldent var snild, mens søskena fikk kos og klapp, og der barnebarnet e slite stort. E ikkje rart at brukeren slite med depresjona. Ej blir også glad når ej fær vedkommende med ut på tur, når brukeren helst vil ligge i senga eller på sofaen, men for slike e senga og sofaen den største fienden! Oss he faktisk gått tur kvar gong ej he vør på vakt, og det e det ikkje alle som fær til he ej hørt:)

Det e morsomt å komme på besøk å sjå når en 94-åring e midt i morgengymnastikken, et “yoga-inspirert treningsprogram”, som brukern kalte det :p Og imponerende e det når samme fyren nakken daga etterpå he forsøve sej, og sei; “Skal bare ta en kjapp dusj, kan du vente litt?” Så spør ej om han he trena i dag, “det gjorde jeg mellom 4 og 5 i natt, så sovna jeg så tungt etterpå at jeg forsov meg.”

Kjekt å sjå at blodet strømma ned i prøveglasset, ej traff åra perfekt:) Litt spennende når ej fær i oppdrag å ta ei blodprøve på ei med rullende blodåre som ofte e vanskelig å stikke på. Då va det kjekt at prøveglasset fylte sej opp etterkvart som ej stakk nåla litt fram og tilbake.

Herli å sjå at et sår ej he stelt og fulgt opp sia det kom, gror og blir mykje bedre! Og kjekt å høre frå brukeren ka flink ej e og at neste gong kan ej veilede min veileder:)

Ej måtte tenke litt på behandling av pårørende, når mannen hadde låke (vonde) trykksår på hælane, og oss pleiere bad samboeren om puter til å legge under leggene, og samboeren svarte litt forskrekka; “skal jeg ribbe stua for puter for å legge de under beina hans?!”

Det kreves også litt tålmodighet når ej fær høre samme historia gang på gang, og må humre litt når brukeren en dag sei; “du he kanskje hørt det før…”, også he ej faktisk hørt det ho skal fortelle berre EN gang før.

 

Heimesjukepleien he vør bra! He lært mykje, både prosedyrer og behandling av persona i heimen.
No gler ej mej til å komme heim om ei vikes tid:D Skal bli veldig bra!!

God advent videre alle sammen!

Ingen spøk!

Det va en ettermiddag inne me næ mormor og na bestefar, alle var der, og ej kjente ka kjekt det va å vere heime la me familien. Mens ej sat der innsåg ej at det berre va en drøm, so dagen etter blei en litt sann lengte-heim dag. Då hjalp det godt at Maria og Ole, Tuva og Jakob skulle komme berre nakken daga etterpå :)

Va så kosli å sjå dei!! Torsdag kveld blei det berre en kvelds på Peppes før det va sengetid. Fredag formiddag møtte ej dei i byn, so oss rusla rundt stort sett heile dagen, fekk inspisert dei fleste leikebutikka ganske grundig:p “Onkel, ditta ønska ej mej, ditta ønska ej mej… Rosa, DEN ønska ej mej”, Tuva va ganske klar på at ho ønska sej det meste:p Utpå ettermiddagen møtte oss na Hans Petter som va på jobb på politistasjonen og fekk sjå på politibil! Va ganske spennende å litt skummelt, fekk faktisk sjå der tjuvan sete!

Etterkvart stakk Onkel Per, Tuva og Jakob bortover mot mej, og på vein måtte oss ha litt snop til barne-TV! So når oss kom heimjen va det snart barne-TV, so oss hadde en kosli kveld med tv-titting og snop:) Fekk lurt i dei litt kveldsmat også etterkvart, eller, Tuva i alle fall, ho åt og åt, skive med leverpostei, men sia ej ikkje hadde rosine, kunne ikkje han Jakob eite havregryna..

Så va det tid for eventyr:) Veldig kosli, under et pledd med et barn på kvar side og pannekaka som ikkje ville bli spist. Etterkvart blei augene ganske sègne, so då fann oss senga og las et eventyr til før ej ville sie god natt. “Men kan du ikkje fortelle et eventyr uten boka da Onkel?” lurte han Jakob. E ikkje mange ej kan sann på strak arm, men dei tre bukkene Bruse sete, so den tok ej:) “Kan`kje oss snakke litt Onkel, ka håndduka e laga ta?” Ej prøvde å forklare, før ej sang Kjære Gud Fader, og då seig augene hass Jakob igjen, mens ho Tuva låg å nura å styra i senga si ei stund til.

Seinare bar ej dei ut på stua og la dei på kvar sin sofa, mens ej låg på madrasse på gølve. Hal 7 neste mørgan høre ej ei kviskrende stemme: “Onkeeel, ska oss stå opp no? Ska oss stå opp å leike?”

 
Etter mat, puslespel og sammensanking av diverse saker stakk oss ut for å møte næ Maria og na Ole! Traska litt rundt før oss tok trikk til Teknisk museum!

Ganske spennende å ta trikk!

Teknisk musuem:

 

Ej va litt dårli å ta bilde, glømte ta det i heile barnepasset. Visst ej he sagt nakke til nakken mødre som dei he oppfatta at ej he tenke det e slack å vere heimeverende med unga, so trekke ej det veldig tilbake!! Med to e det vertfall ingen ferie!

Unasett so va det veldig veldig kjekt og gøy å ha dei her:D Tru dei sønst det va stas å besøke Onkel Per i Oslo:)

To vike til ej reise heimjen no!! Herli Herli!! E så klar:)

God advent kjære leser! Håpe du fær tre vike der du fær kjenne jula komme sigende i passe tempo, og fær kose dej med ventinga og alt det innbere:)

Helg utenom det vanlige

Dinna helga her he vør lengre og kjekkare enn normalt:)

Torsdag mørgan kom ho Anne la me na Oskar og na John hit til Oslo, og det va so kjekt å sjå dei!! John hadde vokst og va blitt en nysgjerrig gut må ej sei, mykje, veldig mykje, spennende å sjå her i Oslo! Oskar va ikkje heilt glad i dinna reisinga, so vel framme på hotellet, blei det avslappings på hotellet la me Onkel Per.

 

Va skikkli kjekt å sjå dokke og henge me dokke:D Gler mej til jul!!

Fredag kveld kom Janelia, Kristian og Hanne Marte på besøk! Lenge sia sist, so det va veldig kjekt å sjå dei! Elisabeth kom også innom på vei til nattevakt på legevakta. Det blei en Buzz-Settlers-TV-kveld med sunne dippe-ting kompensert med usunn cola. Bra kveld folkens! Burde gjentas!

 
Vinnera av dei ulike spela nevnast ikkje med hensyn til taperane..

Laurdag va ej invitert opp til næ Marte og næ Aina, i lag me næ Astrid. På middag og dessert, taco-suppe og eplekake! Fantastisk måltid la me kjekke folk:D Eplekaka må nevnast en gong til, var heilt nydli! Det blei en kveld som forlenga livet litt, forklaringa ser du under, midt i en runde Kokkeli Monke..

Det gjekk bra til slutt, og Marte fekk lest alternativa.

Kjekt å sjå dej Astrid! Kom snarlig tilbake til byn, kanskje på en runde Kokkeli Monke? God togtur heim!