"Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke." Heb. 13.5

Welcome to my blog!

Here you can read about me and my
life as a nurse and
how my life turns out when I try to let
God lead me:)

Enjoy!

5.9.12

Heime i Uggedal

Ej skal vente til slutt med å skrive titteln på bloggen. Sjå ka so passa best.

I alle år he ej egentlig hatt en viss plan med livet. Først skulle ej jobbe med data. Men når ej fann ut at ej skulle bli sjukepleier, nåkke som kom litt overraskende på mej, va der ingen tvil. Ej sønst ej he vør heldig, og e veldig takknemlig for at ej aldri he vør i tvil om ka yrke ej skulle velge. Der he aldri vør en plan B. Hald, jobbe-år og studie. Alt he føltes å komme til rett tid.

Dei fleste veit nok om loppene ej he i blodet. He alltid likt å reise, og he vør så utruli heldig at Gud he brukt den interessa slik at ej he fått reise ut for Han! Når ej kom heim frå Uganda i slutten av juli sa ej faktisk at ej va litt leie ta å drive å reise. Men jammen skal ej til Brasil og USA i november/desember :p Det he igrunn vør en liten plan lenge, spørsmålet va berre om ej fekk fri frå jobb. So Brasil skal ej til! Loppene is back :p Men dinna reisa e berre ferie.

Mange he også hørt mej entusiastisk fortelle om drømmen om å reise ut i verden som sjukepleier for en periode. Gjerne der ej samtidig e misjonær på en måte. Og i mai og juni fekk nok også mange med sej den stigende entusiasmen etter at ej va på et kurs angående det i Bergen i lag med mange andre med samme drøm. Å reise ut å utøve et yrke og samtidig vere en misjonær på en eller anna måte. En teltmaker. Og planen min begynte å ta litt form, vertfall tidsperspektivet. Starte forberedelsane til hausten, reise ut januar 2014. God tid. Men rett tid?

Nummer en i forberedelsane va å få på plass en kvardag der Gud blei en meir sentral del og der tid med Han og Ordet blei dagligdags. Det gjekk ej i gang med og he fått litt på plass. Og ej håpe ej klare å kjenne på en lengsel etter Gud en dag der ej he satt bønn og Bibel-lesing til side, slik at ej lære å prioritere det. Slå av TV’n, logge av facebook og slikt. For det e ikkje kvar dag at det e det første ej jer.

Men når det va på plass, so va det å ta neste steget. Og ej grudde mej litt til det, for då blei det kanskje litt meir reelt at ej skulle reise, om ikkje lenge. 1,5 år jenge fort. Ej tenkte mykje på det når ej va i Uganda. Forhørte mej litt om plassa ej kanskje kunne jobbe der nede. Samtidig grudde ej mej. Ba mykje rundt det. Mykje. Skulle ej virkelig reise ut januar 2014? Der va mange grunna til å vente og ej hadde ei veldig uro for tanken.

Heime igjen. Ej ba, fekk ikkje ro. So kom en tanke om å utsette utreisa. På ubestemt tid. Starte forberedelsane når og om der kjøme ei tid når det e riktig. Når og om. Då kom roa.

Ro. Fred. Avslappa. Heime i Uggedal. Men ingen tidfesta plan. Og det føles greit!

2 kommentarer:

Ragna life In Oljebyen sa...

Husk at ej kjøme å teke over uggedal om 2-3 år!!

Per Oddvin Stornes sa...

He nok tenkt på det ;)