Tanker på en fredagskveld

Ej he akkurat komt heim frå Daniel, min eks STEM-kollega på FOCUS.
Der ej måtte bytte taxi blei ej ståande og vente litt før ej fikk tak i en bod-boda. (Tru det eller ei, dei va ikkje so flittige som vanlig). Ej blei stående å sjå og lytte. Og kose mej. Sjå på all trafikken, av bila og folk og lytte til støyen, til taxi-påkastarane som ropa og peika, og til dei andre nattlige lydane som e her nede.

Ej sete utafor huset her og ser utover dalen som e på baksida av hovedhuset. Sete å nyte. Nyte livet! Åj, der blei heile den andre sida av dalen mørk. Straumen blei slått av.

Det kan fort bli travelt å vere kvit her nede. Du fær fort mykje oppmerksomhet om du e utafor sentrum. Folk vil gjerne at ej hjelpe dei med å komme til Norge, eller dei vil ha en liten slant penga i handa. Når ej jenge på kontoret, vil dei fleste ungane ha et lite vink, og ej prøva å nå over dei fleste. Men det e igrunn berre kosli. Det so e gale e ungane inne i by’n som sete utafor den største pinsekirka og tigga. Dei vil helst ikkje berre ha et lite vink. Små unga, som nesten ikkje he lært sej å gå. Og dei skal oss helst ikkje gi til.

No e det snart kvelds, matoke, kanskje chips i dag, kjøt, ris og salat. Det vanlige.

Men med alle sine goder og onder, so kjenne ej at det her e Uganda for mej! Herlige, svale, vennlige Uganda:D Et land der du lett kan nyte livet!