Det blei ingen tur til Hadrian’s wall i går. Ombestemte mej. Ej endte opp i den lille koslige byen Morpeth. Plukka den ikkje ut fra lufta, he vør der før, for lenge sia. Dinne gongen skulle det vere plankekjøring å finne riktig buss, fekk ganske nøyaktig beskrivelse kar ej skulle for å finne den. Ej venta, bussn ej skulle ta kom ikkje, enda der sto den skulle komme. Aha, bank holiday – søndagsrute – bussn ej tenkte å ta kjøre ikkje på søndaga. Spør ei dame om det stemme. “Yes, but the bus over there is going to Morpeth”. Også va ej på vei :D
Ej hadde sett mej ut ei elv ej tenkte det kunne vere fint å gå langs.
Jett ka Robbie Williams sang ej tenke på når ej ser det bildet her!
Der va et skilt til nakken kirkeruina, so ej traska av gårde. Plutsli va ej på landsbygda! Jaja, ej jekk, jetta ej skulle inn en vei og uten å vite meir jekk ej opp en lang bakke. Der va det et ektepar som ej spurte kar ej kunne finne dinne kirka. Ej måtte ned og tilbake der ej kom fra og opp en sti. Litt ekstra gåing hekje skada heldivis! Men ruinane va stangt pga. nakke restaurering. So turen jekk videre, tilbake der ej kom fra og opp på ei høgde før ej fann vein tilbake til busstasjonen.
Når ej sa mej ferdig i Morpeth hadde det begynt å bli ettermiddag, men det va no ikkje so seint. So ej hoppa på en buss til Blyth i stede for tilbake til Whitley Bay. Hadde en idè om at der va ei borg nært stranda mellom Blyth og Whitley Bay, men når ej spurte nakken om det etter å ha gått ei stund, fekk ej det avkrefta. Den borga heite Bamburgh og ligge nestn ved grensa til Skottland. I stede fann ej ei strand og en lang molo som ej jekk ut på og fekk nakken fine bilde.
Etter litt avslapping på rommet avslutta ej dagen med en gåtur og fish’n chips. Nytte den rolige kvelden i koslige gate, uten kamera.