Rockin' downtown Chicago

Finni is a friend from Norway, which is doing volunteer work at InterWarsity in Madison, 3-4 hours from Chicago. We agreed to take a weekend together here in Chicago, to have fun and go on a Chicago Bulls game when I came here. So yesterday I met him, and we had a really nice evening, the game, Chicago Bulls vs Milwaukee Bucks, was really funny! And the entertainment in between made the evening perfect! (Like the cheer-girls, just to mention something)




Today we walked around downtown, did some shopping and just explored the Magnificent Mile. I had a really nice time!! Thanks Finni! Looking forward to have some fun days in May:) Now I’m back at Jesus People, trying to get my mind back at dishwashing.




In the end today I want to say Happy Birthday to Aina Marie, who had birthday on March 30., last year we celebrated you with icecream, today I thought of you while I had a donut for breakfast. Hope you had a nice day!
And Happy Birthday to Sandra, who is celebrating on March 31.! Have a nice day:D

God’s will?

Ej he no kom til Jesus People i Chicago! Vil skrive på engelsk heretter.

After a nice week in Minneapolis and La Crosse, with Derek, Regan and Justus, I arrived at Jesus People in Chicago yesterday evening. Thank you Derek and Regan for giving me a really nice, relaxing week! You are really great!!

I found my way from the train-station to Jesus People and one of the coordinators met me in the lobby, showed me my room and gave me a tour around. I’m pretty glad that my mum is not here to drop me off and see me settle in. The house I live in looks kind of old and the halls looks like they need renovation, and so do the bathrooms. My room is full of stuff, some big, wooden boxes, a guitar, a sofa and a chair, which is nice to have, suitcases and the three-story bed, where I sleep on top. I got to meet some of the people here, the guy in the room next door looks kind of scary, but he seemed nice though. We also have a pirate here, which can be good, I’m not sure how this neighborhood is; I hear sirens almost all the time. And today I had to visit a guy to connect me to the internet; he played World of Warcraft, he on one computer and his wife on another. They’re around 60 years I guess.




I went quite early to bed; I had to get up at 6 this morning, the work started at 7, dishwashing! That, and sweeping floors is basically the things I’ll be doing here the next 1,5 month! Well, if that’s what God needs me to do, I’m ready! Please pray for me, this day has been ok, but everything is new and I’ve been thinking a lot of why I’m here.

This first day I washed dishes and sat them back on place almost continuously from 7 in the morning up to 3 in the afternoon, I could go a little earlier because I was new. One of the guys in my room said that we were done at 2 pm, but I don’t think that will be very often. But the weekends are off, so that will be good! The two guys in my room are really nice, Richard and Joel.


The view from the entrance into our hallway

The sidewalk outside our building.

Nyting av livet!

På søndag kjørte oss fra Minneapolis til der Derek, min slektning, Regan og sonen deira Justus bor, en passe liten, kosli by ved Mississippi, som heite La Crosse. Dagane he gått me til å slappe av, og å nyte fineveret og livet!

Sist gang ej va her, for tre år sia, jobba Derek på en fritidsklubb for ungdom som hadde et dårlig utgangspunkt i livet. Familiene var ødelagt, "fattige" og foreldra brydde sej ofte lite om ka ungane foretok sej, om dei gikk på skulle eller ikkje. Ej va med på jobben nakken gonga, og blei kjent med nakken av ungane, så på mandag kveld kom nakken av dei ej va blitt kjent med hit på middag. Når Derek sa til dei "Per is back visiting", spurte dei, "Per who?". "Per Bignose!", "aha, Bignose:p". Sist gong hadde ej nemlig prøvd å oversette navnet mitt, og da forklart at Stornes nesten kunne oversettast som "Stor nase". Va veldi kjekt å sjå dei atte!

I dag e det onsdag, siste dag i La Crosse for denne gang. I dag e det kaldt, men nydli ver. Ej he vør ute og rusla langs elva med en kaffi-to-go, søte i en park og sett på ekorn, og ellers berre nytt dagen:)

Påskenøtter

I dag hadde oss en veldig fin påske-Gudstjeneste først på dagen! Va virkeli god:)


Før lunsj rusla ej en tur og kom over en stor bokhandel som holdt åpent, og fann fram til reise-bøkene. Der fann ej Norge og tenkte ej skulle lese litt. Når ej kom til Ålesund, va det ganske fornuftigt det som va skreve, men hadde du lite tid til øyane utafor, va det Giske dei anbefalte. Jaja, dei om det! Hadde no valgt Alnes og Johan Skytt ej. Men det morosame va at der va ordbok bak i boka, og nakken nyttige setninga, som der også va lydskrift til! So, no tenkte ej at ej skulle vise dokke korleis oss snakka:p I alle fall dokke so snakka bokmål.

Hvor mye koster det? - vor mew•yә kos•tәr de?
Kan jeg få se på det? - kan yay for say po de?
Kirken - chir•kәn
Sykehus - sew•kә•hoos

Lunsjen va svært god i dag! Skinke, med asparges, en stappe av nakke dei kalla søtpotete og heilmelk, med en miks av marshmallows, brunsukker, smør og heilmelk til toppings, og fruktsalat on the side. Beklager om det blir mykje skriverier om maten, men blir berre så fascinert av alt dei miksa, søtt og salt, til frokost, lunsj, middag. Til i mørgatidlig he ej bestilt monkeybread, som en stor sykt god, mjuk kanelsnurr.


No e oss tilbake i La Crosse, en maks kosli by i Wisconsin, ved bredden av Mississippi, på grensa til Minnesota. Fascinerende å kjøre her borte, suse av gårde på dei store veiane med dei store siloane langs med. Mykje pjatt her i gårn, sorry!

På plass!

Då e ej her! USA!
Ej fikk komme inn, etter litt klabb.

På flyplassen va ej først i køa på passkontrollen og tenkte at ditta her skulle gå raskt. Men nei. Mannen i luka virka grei, men han blei skumlare og skumlare. Ka skulle ej her? Kaffør skulle ej vere her så lenge? Ka jobba ej med heime? Ej svarte så godt ej kunne, men måtte inn på et rom og vente.

Ej venta ei stund, så kom ei dame og behandla saken min. Ken skulle ej besøke? En slektning. Ka slektning? 3, eller 4-menning. Ka hadde ej gjort før? Hadde ej nok penga? Kaffør so lenge? Hjertet mitt slo raskare og raskare, og munnen tørka meir og meir inn.
Ho ringte Derek, min slekning, og spurte mykje av det samme. Og han fortalte at ej skulle reise litt rundt, vere på Jesus People osv. "No fær ej trøbbel, sia ej ikkje fortalte om Jesus People", tenkte ej.

Men ho spurte berre litt om ka Jesus People jer, og ej fortalte, også gikk ho til et rom, kom tilbake, og fortalte at ej ikkje hadde løv til å tene penga mens ej va her, og at ej ikkje måtte overskride dei 90 dagane, for då va sjansen liten for at ej ville få komme tilbake en anna gong. So fikk ej gå:D Fytti katta! Då va ej letta!!

I dag he oss vør downtown Minneapolis. Det va igrunn ikkje mykje å skrive heim om. Anna enn at oss kunne komme oss til sykt mange bygninga, uten å gå ute.

Minneapolis skyline

Ellers vil ej advare dokke, ej kjøme til å trille heim i juni. I går kveld fikk ej kyllingsuppe, med et søtt brød, som ej skulle ha smør og karamellsaus på. Til lunsj i dag va det eplepai med den karamellsaus eller eplesaus på. Minn mej på å trimme litt av og til!

Sykt god lunsj, men kanskje tilsvarende usunn.

He forrestn et amerikansk nummer mens ej e her: +1 651 206 3512


Justus, son til Derek og Regan

Island

Ej he mange plassa som ej he en drøm om å reise til. I dag blei Island lagt til den lista!






Og til slutt, den ivrige titteren, som no må springe til gaten!

På bussen!

Då e turen i gang! Sitte på bussen og testa oppdatering av bloggen frå mobilen! Kjenne på litt skrekkblanda fryd. Litt lyst å vere meir heime,men men! Snakkes:-)

Afrika - Europa - Nord-Amerika

"Dere er Kristi kropp, og hver enkelt er dere hans lemmer. I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere. Noen har fått gaven å gjøre mektige gjerninger, andre har fått nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale?" 1. Kor. 27-30.

"Dit skal ej og jere frivillig arbeid!" Tanken slær ned i mej i det ej sitte på avslutningsgudstjenesta på Skjærgårds og høre Glenn Kaizer, dagens taler, fortelle kort om ka han jer i USA. Han bor i et kollektiv i Chicago, med rundt 200 andre, som heite Jesus People. 
Dei he blant anna barnehage for småbarnsfamilie med lav inntenkt, eldresenter, 
suppekjøkken rundt omkring i Chicago og dei yte leksehjelp og he fritidsaktiviteta for ungdom 
som ofte henge i gatene rundt lokala deira.

"E det her Gud som tala og vil ha mej til å reise? Eller min egen reiselyst?" Dinna tanken svirra oppe i toppen lenge. Ej trur Gud he gitt mej reise- og eventyrlyst, og bruka det til sitt arbeid.
Ej hadde ekstremt lyst tilbake til Uganda utpå nyåret, og skulle jobbe og spare penga til den
turen. Men kunne ej ha råd til begge turane? Det gikk mange bønne oppover. Hadde ej en jobb?
Ja, ej fikk jobben ej søkte på:) Fikk ha stillinga til ut februar i år! Men e det nok penga? Kanskje ikkje, men Gud ville ha mej i Chicago, so han sørga for nok penga. Og en dag i juli kom sjefen på den lokale Joker'n og spørte om ej skal bo heime til høsten, og om ej villle ha jobb!  So i tre måneda før jul jobba ej rundt 120 %, og litt mindre etter det, men nok penga 
skulle det bli. Og ut i oktober hadde ej for lengst bestilt flybiletta til Uganda, og no stod USA-bilettane for tur. Ej hadde hørt lite fra Jesus People, og visste veldig lite ka so skal sje der, men 
følte ej skulle reise, og he valgt å tru at Gud he ferdiglagte gjerninga for mej der borte. Men, ditta 
virka no litt kjent, det var no igrunn slik når oss reiste til Uganda også! Oss visste svært lite, men 
det blei kanonbra! Trur det e typisk at det blir bra når du går den veien Gud vil ha dej:D

So på torsdag sette ej mej på nattbussen til Oslo, og fredag susa ej over dammen:) Trur det blir første og siste gang ej klare tre kontinent på under 14 daga:) Spennende blir det! Gleda mej masse:D

Neste helg møte

En av mengden

No he ej vør heime nakken daga, he slappa av litt, og skal jere det enda meir, nyte det fine veret, den herlige lufta og mykje anna.

Etter å ha følt mej som ei vandrende utstillingsdokke kledd i penga eller nakke anna fristende he det vør veldig godt å berre gli inn i mengden her heime. Det va ikkje det beste med å komme heim, men det va det som va det beste å reise frå. Berre nakre historie.

En dag ej gikk fra internett, oppom kontoret og ned igjen til Sam møtte ej på ei jente, som hadde fulgt etter mej. "Can you pay my school fees, do you have some money, my father died and I need money for school fees, can you give me some?"
Ho måtte nok gå skuffa heim.

En dag ej kom heim fra FOCUS stakk ej inn på rommet for å slappe av litt. Etter ei lita stund banka det på og det kom inn en kar. Ej huska han ikkje, men han brukte visst å vere innom med vertsfamilien. "I have to talk with you about something. I really badly need a new phone. Could you by one and send it to me from your country?"
Måtte nok skuffe han også.

"Yes, mzungu, my friend! Give me one thousand, I need a coke!"
"Sorry."

Ej va inne i ei sjappe og kika berre so vidt ut om ej såg Neat som skulle møte mej, og ej møte tilfeldivis blikket til en som ser ut til å vere en uteligger, og han e ute med handa si med en gang. Ej rista på haude og 
snur mej. Akkurat dinna episoden sete atte, uten at ej veit heilt kaffør.

Når du lese dinna posten so virka ej som den gjerrigknarken:p Men ingen kan hjelpe alle, og ej hjelpe Francis og familien:) Dei he sikkert flytta inn i sitte nye hus, bilde kjem etterkvart når ej fær dei sendt på mail!

På heimebane

Helsa mi dei siste dagane bidro nok til at det ikkje blei so leit å reise fra Uganda som ej trudde. Magen e fortsatt ikkje heilt bra, men den kjøme sej:)

Hadde en hyggeli lunsj og ettermiddag heime hos Sam i går, en gjeng kjente kom over og det blei en rolig og bra avslutning.

Flyturen va veldi lite begivenhetsrik, bortsett fra starten. Tre persona hadde fått setenummeret ved siden av mej. Men det gikk jo ikkje an, so etter litt om og men, so kom der en litt brei kar å satte sej ned. Dei hadde løyst problemet, og oss va klare til start. Heilt til oss hadde komt til enden av rullebana. Da var bremsene for varme, og oss måtte vente ei stund, men kom oss opp i lufta til slutt!

Som sagt so e magen min ikkje heilt bra enda, og i natt va det luft, mykje luft, som plaga den. Men mannen ved min side ville berre søve. Ej fikk gått ut en tur, men resten av turen søv han. Uff! Mageknip! Men før dinna mannen søvna hadde han smørt et tjukt lag med tigerbalsam innom jakka han hadde på sej, so ej går ut i fra han smørte brøstkassa, so det lukta sterkt, so da va det no ingen som ville merke nakke om ej smaug lufta ut under pleddet mitt. Som tenkt, som gjort, og magen blei etterkvart mykje bedre:p Men søving he det blitt lite ta, so no sete ej å ska vente til kl. ett her på Gardermoen! (fikk vite at mannen hadde vør i ei stygg bilulykke, han hadde blant anna to store plaster i bakhaudet)

Gleda no mej til å komme heim, e alltid kjekt det! Alle kjenne ordtaket, hjemme best!
Skal ikkje vere so lenge igrunn, om 11 daga sette ej mej på nattbussen til Oslo, også flyge ej over dammen til Minneapolis dagen etter! Meir om det seinare:)

Skal blogge litt til om Uganda også, en anna dag!

Æsj!

Dei siste dagane blei ikkje heilt som planlagt:(

Først fær dokke litt bakgrunnsinformasjon. Om natta he oss tre hunda som ska passe på eigendommen. Ei natt hadde dei gått inn på doen som e her på gjestehuset og tygd sønt røret som tar vatnet ned i doen. Hovedhuset he låste døre om natta, men visst ej berre skulle på ”short call” kunne ej fylle vatn i ei bøtte og tømme i doen her.

Torsdag kveld skulle ej kose mej med litt god mat, men salaten ej åt var visst ikkje så god for magen. Når ej la mej kjente ej at den ikkje va heilt fornøgd, men håpte det skulle gå over. Men litt ut på natta blei den verre og verre, og tørsten blei verre og verre. Ka skulle ej jere? Hovedhuset va låst, og sia det berre skulle gjerast ”short call” på doen her, va der ikkje dopapir. Sørn. Ej låg og tenkte litt mens magen buldra og styra. Sørn, ej må berre gå på den doen. Men ej he no ikkje papir! Tenke tenke. Jo, i en liten pose fra Kenya Airways va der blant anna en serviett! So ej tok sjansen og fikk gått på do. Mens ej dreiv å tømte vatn oppi, kom det søren mej andre vein også, ut gjennom mange av høla i fjeset. Sørn, ej kan berre skylle munnen med springvatnet, så i halsen vil ej ha den ekle sure smaken. Men so kom ej på at i den lille posen til Kenya Airways, va der også en liten pakke sukker! Det hjalp! Og for ei lita stund va ej ikkje so tørst. Men natta blei lang og pinefull, sykt tørst, varm og låk i magen og restn ta kroppen. Plutsli hørte ej at døra inne gikk, det va Patrobas som kom heim og måtte latast opp for. Takk og lov! Ej fikk drikke nakke vatn og gått på do. Men resten ta natta blei også lang og hard. Hadde med berre et glas med vatn, nakke som blei altfor lite, og ej va heilt elendige. So endelig, litt før 7 i går tidlig sto folka inne opp, og ej kunne gå på do, og få meir vatn. Etter det fekk ej søve en del og ej hadde med ei stor flaske med vatn på rommet. Utruli ubeleili, ej skulle besøke Francis for siste gang i går, og det va igrunn siste dagen ej såg dei fleste på kontoret. Men ej blei liggende i senga heile dagen.

Til kvelden tok dei mej med på legen. Ej hadde fått bakteria i magen. Ej fikk 3 typa tabletta og håpe ej blir fort frisk! He søve mykje bedre i natt i alle fall, og e litt bedre i kroppen. Men magen e fortsatt heilt laus og kroppen generelt e ikkje heilt i slag. So planane for dei siste dagane blir nok ikkje heilt som dei skulle:(

Blir nok siste blogginlegg fra Uganda ditta her for dinna gang!

Vikene he gått sykt fort! Det betyr vel at ej he kosa mej maks:D Og det he ej virkeli!! He vør so bra å vere tilbake! Håpe det ikkje blir altfor mange år til neste gong. Ej he en liten drøm om neste sommer..

Til kvardags

Dokke vil ha oppdateringa, men ej he ikkje so mykje av dei juicy historiene å blogge om, so ej fær skrive litt om tanka, opplevelsa og episoda ej kjøme over her nede. For mej e dei ganske kvardagslige, derfor tenke ej det kan vere kjedeli å lese. Men håpe det blir litt interessant allikavel.

En tanke ej he veldig ofte:
”overleve ej min ferdsel i trafikken i dag?”
På mandag skulle ej besøke Prince og Robert. Og for å komme dit tok ej taxi, og ej måtte krysse vein. Når ej va halvveis, va der plutsli en sykkel-boda, og når ej skulle gå klar den, va der en moped-boda. Men med litt flaks unngikk ej den også! Men tar du ikkje slike sjansa her, so klare du aldri å krysse vein, so enkelt e det.

En dag hadde ej mej ei sjokoladekake og en kaffikopp i byn. Mens ej sat der kom det en rastamann bort til mej og spurte om stolen va ledig. Ja sa ej, og tenkte han ville ta den til et anna bord. Men han satte sej ned, ville prate om rastalivet, korleis oss rastabrothers va, og han ville gjerne at ej tok han med til rasta-Norge. En morsom opplevelse!

Søndag kveld sat ej på når mine vertsforeldre blei kjørt på flyplassen. I hovedgata i by’n va der mange unga som gikk på midtrabatten og tigga fra bilane som stoppa på rødt lys. Ei jente på rundt 10 år bar en unge på sikkert mindre et år på ryggen! So blei lyset grønt og oss kjørte. Satt igjen med en litt ekkel følelse då.

Tidligere på søndagen hadde ej vør på aktivitetsdag i lag med ungdomane i kirka som host-far he vør pastor i! Veldig gøy dag! Fikk vite at laget vår vann:) Ej måtte stikke litt før for å rekke en lunsj heime før oss skulle kjøre på flyplassen. Ej rusla av gårde, heilt uten penga. Traff på en boda-boda, som spurte kar ej skulle. Men ej sa at ej hadde ingen penga. Etter ei lita stund kom han kjørende og spurte om ej skulle oppover, so få fikk ej sete på et godt stykke:) Vennligheten stende sterkt her til lands!

En dag ej skulle på nettet, gikk ej forbi en bossbil, fra Romerrike Renovasjon:p

Ej he komt mej under myggnettingen for kvelden: ”Jess, enda en dag uten et einaste myggstikk:D” Hehe…

Det e ikkje nakke som heite at sykkeln e for liten, det e berre måten du lasta tinga du skal ha frakta! Kaffør ikkje like godt ta me sej heile butikken? E det nakken som he lest om gutten som blei med bestefaren på sjørøvertokt og dei blei overumpla av Omar? På øya bestefaren sitte fanga e der en butikk på sykkel, slike e her også:)

I natt våkna ej av at det regna heilt vanvitti! Men det va litt kosli å ligge å halvsøve og høre på. Og godt å tenke på at i slutten av vika kan Francis og familien også høre på regnet, uten å bekymre sej for tak som leke, eller vegga som skal sige sammen eller vatn som kan komme inn!

Tanker på en fredagskveld

Ej he akkurat komt heim frå Daniel, min eks STEM-kollega på FOCUS.
Der ej måtte bytte taxi blei ej ståande og vente litt før ej fikk tak i en bod-boda. (Tru det eller ei, dei va ikkje so flittige som vanlig). Ej blei stående å sjå og lytte. Og kose mej. Sjå på all trafikken, av bila og folk og lytte til støyen, til taxi-påkastarane som ropa og peika, og til dei andre nattlige lydane som e her nede.

Ej sete utafor huset her og ser utover dalen som e på baksida av hovedhuset. Sete å nyte. Nyte livet! Åj, der blei heile den andre sida av dalen mørk. Straumen blei slått av.

Det kan fort bli travelt å vere kvit her nede. Du fær fort mykje oppmerksomhet om du e utafor sentrum. Folk vil gjerne at ej hjelpe dei med å komme til Norge, eller dei vil ha en liten slant penga i handa. Når ej jenge på kontoret, vil dei fleste ungane ha et lite vink, og ej prøva å nå over dei fleste. Men det e igrunn berre kosli. Det so e gale e ungane inne i by’n som sete utafor den største pinsekirka og tigga. Dei vil helst ikkje berre ha et lite vink. Små unga, som nesten ikkje he lært sej å gå. Og dei skal oss helst ikkje gi til.

No e det snart kvelds, matoke, kanskje chips i dag, kjøt, ris og salat. Det vanlige.

Men med alle sine goder og onder, so kjenne ej at det her e Uganda for mej! Herlige, svale, vennlige Uganda:D Et land der du lett kan nyte livet!