Per's blog! - In Oslo

Kjentfolk

2012-01-27T14:39:00.001+01:00

Dagane går mykje i jobbing, seinvakt, dagvakt, dobbelvakt, nattevakt.

Men innimellom blir det tid til kjentfolk :) På tirsdag hadde Marielle, ei venninde fra den gang ej studerte, nakken ærend på Riks’n, så ej og Erlend blei med som selskap og psykisk støtte. Men først va det frokost her på Bislett!

Det e ikkje so ofte oss sjåast, so det va veldi kosli!

I dag, på en fridag, for en gangs skyld, blei ej invitert på kaffi (frokost for min del) på Waynes Coffee i lag med Ingelill og Marte, to eks-Hald-medstudenta :) Veldi trivli!!

Flinke Marte :)

Besøk fra fjern og nær

2012-01-21T13:05:00.001+01:00

Vika som va, va ei av dei sjeldne. Veldig kjekke med andre ord!

Onsdag kveld va det taco-middag med familien Danbolt, i lag med Christina og Erick. Innimellom kaffi-supane blei det et par runda med Ligretto. Dinna karn va litt ute av trening. Følte som ej hadde tidlig parkinson når det hadde komt opp til 6-7 når ej va komt bort med 4’ern ej hadde hatt liggende so lenge. Her må det øvast! Trivli va det uansatt :)

Jett ka so e mi linje..

Torsdag va det tidlig opp for å eite frokost i lag med Rafaela, Breno og Marte heime med Maicon og Carolina. Rafaela og Marte e gamle medstudenta frå Hald, Breno e gift med Rafaela, som begge e frå Brasil. Maicon he gått på Hald, og e gift med Carolina, og dei e også frå Brasil og e misjonæra i Norge! Det e ca. 6 år sia ej såg næ Rafaela sist, og det va veldi kjekt å sjå næ igjen og hilse på mannen! Det blei en veldig trivelig frokost, og ej e veldi glad for at alle snakka engelsk, til tross for at ej va den einaste som ikkje kunne portugisisk.

Etter en lang og god frokost stakk alle sammen ut og oss va ute på sightseeing heeile ettermiddagen! Det va skikkli kosli og kjekt!! Frognerparken, slottet, Aker Brygge og middag på Olivia. So stakk ej heim en tur for å ordne diverse før ej skulle møte dei og andre Hald-folk fra kullet vårt heime med Øystein seinare på kvelden.

Takk folkens for en trivelig dag og kveld!! Til haustn skal Tais, ei anna oss gikk på Hald me fra Brasil, gifte sej. Ej he en liten plan om å stikke i bryllupet. Men tia fær vise.

Fredag formiddag va ej nede på Oslo S for å ta i mot fleire besøkende :) Anne, Alex, John og Edvin! Jett om Onkel’n gledde sej!! Va so kjekt å sjå dei. Oss va på Oslo reptilpark, såg på slanga, øgle, iguana, papegøye, eddekoppa osv. John og pappa’n fekk til og me holde en slange! Edvin me fekk kjenne på den.

“litt skummelt det her pappa”

I 2-tia va det vaktskifte på slottet, og der va oss på plass før oss stakk heim til mej for å slappe av litt. Ej og han John storkosa oss med leik og tull :D Såg ut som han Edvin gler sej til å kunne vere me på moroa han også. So stakk dei dit dei skulle overnatte i helga. Ej spurte na John om han ville overnatte me mej, men svaret va “gidde ikkje i natt, kanskje i mørga”.

Oss vinka til trikkane so kjørte forbi

“mens dokke geipa, e ej berre kuul”

Byggmester John

Onkel stoorkosa sej :)

Neste dag møtte ej dei på Aker Brygge og det va so herli når han John kom springende når han såg mej! Oss såg på båta og kanonene som stende nede på brygga. John prøvde å sjå om han Otto va inni en av kanonene, men han Otto svarte ikkje :p Oss blei berre gående der nede mellom sentra og leike på et ammerom som ho Anne fann, før oss gjekk oppover mot Majorstua der dei skulle eite på Yaya’s. Ej stakk heim for å slappe av litt før ej skulle møte næ Marte og stikke til næ Nina på spelekveld :)

Takk for besøket!!

Oskar

2012-01-15T01:26:00.001+01:00

Kjære kompis. Lure på om du lese bloggen min. Ej trur du jer det.

Ej tenke masse på dej. Masse. Nestn heile tia. Når ej legge mej, smile du ned på mej. Når ej våkna, trøtte eller utvkvilt, smile du. Og mamma’n din. Du reiste for over en måned sia. Samtidig e du her heile tia. Det he vør en måned med mange tåre, mange tunge øyeblikk. Men også en måned med mange smil. Ej smile når ej tenke på dej. Smil og tåre jenge på en måte hand i hand.

Ej he bestemt mej for å flytte heimjen til Øyane. Ej og du he snakka om dei planane, når ej en dag flytta inn i Uggedal, so skulle oss ha mulighet til å vere meir i lag. Ej og du Oskar. I går før ej søvna tenkte på korsn det blir å bo på Valderøya, og et lite sekund tenkte ej på korsn ej skulle møblere stua slik at du kunne komme inn, før ej kom på at du ikkje kjøme til å komme. Ej gler mej til å flytte heimjen. Uten tvil. Men innimellom gru ej mej også litt. Her i Oslo fær ej på en måte en liten avstand og ej tenke at det vil bli litt tyngre å bo på Valderøya, fordi sorga blir nærmare. Når ej ska besøke næ Stine kjøme ej til å kjøre forbi leiligheta di. Samtidig blir det godt å vere nærmare alle sammen. Veldig godt.

Dinne helga her he vør heilt herli. Dinne helga he vør rare. Onkel Per he vør so heldige å hatt besøk ta næ mamma, na Alex, na Edvin og na John. Ej he sønst det he vør so kosla! Dissa brødrene dine e so kjekke og so herlige. Mamma og han Alex me ;) Storebrorn e en flinke og snilde bror. Når ej og han Edvin låg å kika på kvarandre og flira, mens han John sprang rundt, kom han ofte bort og ga na Edvin en klem. Han John e veldig klar over at han e storebror, og veit at han må passe på lillebrorn! Det beste øyeblikket va når ej skulle møte dei på Aker Brygge og han John kom springende inn i armane mine når han såg mej. En dag Oskar, håpe ej du vil kjenne mej igjen og komme springende inn i armane mine du også. Men det he vør rart å ha næ mamma her i byn uten dej. Det he alltid vør dej og ho, og som regel na Onkel Erling. Det va so kjekt me slike avbrekk frå kvardagen.

Oskar. Det he blitt tent mange lys for dej. På fredag va ej i Filadelfia. Ej tente et lys. Lyset va ikkje berre for dej dinna gongen. Men for mange fleire. Oss e so mange som e glad i dej, som savna dej og som he vanskelig for å tru at du ikkje ska vere i lag med oss lenger slik du va. Det lyset tente ej for dei også.

Oskar. Du e ei Stjerne. Ej trur du skine for oss.
God klem frå Onkel Per

2011. Ei oppsummering

2012-01-02T20:43:00.001+01:00

Enda et år he gått! 2011 he vør et utfordrende år på mange måta. Et år med forandringa, nye erfaringa, nye bekjentskap, flytting, spenning, glede og sorg. Her kjøme ei oppsummering. Les det om du vil :)

Januar og februar

I starten hadde ej et halvt år igjen på skulebenken før ej va en ferdig utdanna sjukepleier. Det starta med to måneda i kirurgisk praksis. Ej va i studentdrevet team, so fordeling av pasienta og opplegg for korsn oss skulle få tid til alt som skulle skje måtte oss planlegge sjøl, ei god øving til korsn kvardagen etterkvart ville bli. Inni der blei det ei lang-helg, og ej benytta muligheten til å stikke heim en tur.

Mars, april og mai

Etterkvart som våren kom va der ei bachelor-oppgåve som skulle skrivast. Mykje lesing og studering på relevant stoff, skulle ende opp med 10 000 fornuftige ord. Det blei et hyggelig avbrekk i skrivinga når Matteus og kona var i byen og ej fekk møte dei over en frokost.

I påskeferien tok ej skrivefri og kosa mej i lag med familie og gode venna, med blant anna bursdagsfeiring når mor og far kom heim! Va heime åleine heile vika, so då va det mykje party i Stornes! Finevèr va det også :)

Vika etter påske tilbrakte ej i bakkane på Valderøya med mormor og bestefar for å skrive oppgåve. Tusen takk for god oppvarting. Mormor visste ka so måtte til for å holde energien og skrielysta oppe! So blei Øya-besøket avslutta me et besøk me na Kay i Førde i lag med næ Stine! Va det på turen nedover at ho Stine kjørte på ett lite dyr?

So va det nedigjen til Oslo for et par vike til med skriving. Når oppgåva va i boks og levert, hadde oss en skikkelig kjekke klassefest og feiring på Frognersetern! For nakken kjekke folk!!

So var det tid for mi ega belønning. Gulrota som hadde lagt der og venta mens ej skreiv oppgåve. Nakken kjekke daga i Whitley Bay, en liten by utafor Newcaslte. Ej og kameraet mitt.

Juni, juli og august

Juni starta med en arti tur til Kristiansand i lag med en gjeng Filos-unga og en tur heim før sommerjobben starta.

Sensuren på oppgåva kom også, og ej kunne endelig kalle mej en sjukepleier, og måtte no takle utfordringane og ansvaret som følge med tittelen. Sommern og seinhaustn blei tilbrakt på 1 sør, hematologi-teamet, i kjente omgivelsa og la me kjentfolk. Veldig kjekt å få en litt mjuk start på sjukepleier-tilværelsen, på avdelinga ej hadde jobba som assistent i to år. Skuleavslutning med vitnemålsutdeling va det også tid for, 3 år på skule va ferdigt :D

Sommerferien va i full gang og i juli kom familien Stornes Nordal på besøk til na Onkel Per :)

So kom dagen ingen kjøme til å gløyme. 22. juli. I dagane etter viste Norge sej som en samla nasjon som stende sammen.

Seint i juli va ej so heldig og fekk bli med å feire bryllupet til næ Ragnhild og na Trygve! <3 Herli!!

Et par vike seinare bar det heim igjen for to fine vike med ferie. Mens ej hadde ferie lurte ej veldig på jobbsituasjonen min, for sommervikariatet va snart utgått. Og mens ej lurte, fekk ej telefon om at ej skulle begynne på hjertemedisinsk post i 50% stilling fram til desember. Jessda, det skulle nok bli spennende, og der va no to-tre kjentfolk, so det skulle gå bra! Ej begynte også å tenke på å flytte heimover. Hmmm…skal skal ikkje! Når ej kom tilbake va det tid for å starte opp igjen med Filos, og no hadde det sej visst slik at lederen som oss håpte ville fortsette i lederteamet, måtte trekke sej. So då blei det meir på oss to som va igjen, og det skulle vise sej å bli en ganske strevsom haust.

September og oktober

I september kom Becky, ei venninde fra USA en tur til Sørlandet. For å treffast møttast oss på halvvein, i Risør :)

Ikkje mange vikene etter forrige ferie, hadde ej nesten to vike til fri. Ej stakk heim en tur, og fekk vere der når Synesmastra blei tatt ned, og når lille Edvin kom til verda 14. september! Og det blei soklart henging med venna og familie.

Men før det bare tilbake til Oslo og jobb svippa ej nedom Bergen og fekk nakken kjekke daga der la me svært kjekke folk! Takk igjen for husly og mat Simen og Elisabeth!

I midten av september, blei ej sterkt ramma av influensa, som endte med besøk på legevakta og ei vike inne på hjertemedisinsk avdeling på Lovisenberg sjukehus med litt intravenøs væske og hjerteovervåking. Alle prøve og undersøkelsa va heldigvis i orden, so ka so egentli satte mej so ut av spill vites egentlig ikkje. Ej tok det som ei erfaring og en mulighet til å kunne forstå pasientane bedre når ej kom tilbake til jobb.

November og Desember

November kom og etterkvart va det heim for å feire dåpen til lille Edvin :) Fekk vere fadder! Stas! Ej og na Kay hadde også planlagt og sett fram til 3 vike i Uganda!! Men mens ej va sjuke og innalgt på sjukehus, bestemte oss oss for å droppe det og ta det igjen. So då va ej ei vike ekstra heime etter barnedåpen. Og i ettertid e ej veldig glad for det…

Først va det no at hadde ej reist, hadde ej måtta overlatt all planlegging av juleavslutninga på Filos til andre, nakke ej hadde sønst va dårlig lederstil.

Desember kom, og ej tenkte at ej skulle nyte dinne adeventstida, ingen eksamen eller andre stressfaktora. Tidlig ute med julegåvene va ej også. Filos blei avslutta på en fin måte, og ej takka samtidig for mej. Etter 3,5 år i arbeidet kjente ej at det va rett. 3-4 av dei minste ungane synst det va trist og det va litt godt å sjå at ej hadde betydd nakken for nakken av dei.

På kveld 8. desember fekk ej melding om at han Oskar va komt på sjukehus, og alle håpte at han skulle jere frå sej sjuka han ofte hadde rundt juletide før jul i år, slik at han og alle fekk feire i lag, og ingen måtte vere på sjukehuset julekvelden. Mørgan etter, før ej la mej etter nattevakt, fekk ej telefon om at han va blitt dårlig og måtte på intensiven. So blei ej vekt av telefonen og fekk beskjeden om at han Oskar hadde reist. Orda svevde i haude på mej og det va vanskelig å få fatt i dei, vanskelig å skjønne, vanskelig å fatte. Store kompisn vår, ungdomsskulegutn med det lure smilet.. Det va nakken harde tima åleine med venting og flyging før ej va komt heim og fekk vere i lag med familien. Ej fekk heldigvis vere heime ei heile vike, det va godt og det va låkt på en gong. Det va tungt å bere båra til na Oskar den 14. desember. For mange he livet endra sej til før og etter 22. juli. For mej og mange he livet endra sej til før og etter 9. desember. (Uten nakke som helst sammenligning forøvrig!) Når ej kom ned igjen for å jobbe nakken nette før juleferien, va det litt godt, tungt og rart på en gong.

So kom jula. Det blei tid med familien og en del venna. Det va godt å vere i lag. Oss snakka om na Oskar og om ting og episoda oss huska om han. Og det skal oss fortsette med!

Stormen Dagmar tok også en julesvipp innom Sunnmøre og Vestlandet, og det blei straumbrudd, velta tre og skade på hus, og spesielt mange naust. For mange blei det med andre ord ikkje berre kos med stearinlys.

Julferien blei kort men så god den kunne bli! So bar det ned igjen for å jobbe. Nyttårsaften blei tilbrakt i lag med gode folk, kjente og ukjente fra inn- og utland :)

Ønska dej, kjære leser, et veldig Godt Nytt År!!

Lykke til med alt du ska jere og oppleve i 2012!!
Takk for at du lese bloggen :)

For min del blir 2012 et ganske spennende år tru ej. Ej he vel egentlig bestemt mej for å flytte opp til Valderøya i april! Tanken he en smak av skrekkblanda fryd i sej, men aller aller mest fryd :) Forhåpentlivis blir det jobb å få, bil, og mykje tid med familie og venna som bor der oppe! Kanskje det blir både tur til Uganda, Brasil og hytta på Otta?

Jul igjen

2011-12-28T20:53:00.001+01:00

Jula kom i år også. Men stemninga derimot, ikkje heilt.. I år skulle han Oskar vere la me oss heime i Stornes. So hadde mamma’n en fin plan, han skulle få overnatte med na Onkel Per so han slapp å fare innatt på Bofellesskapet. Det merkast godt at storegut’n vår mangla når oss va samla heile familien, men jammen va det godt at det blei slik at alle kom ut til næ mor og na far på Vigra i år! Mens ho Tuva og han John leika, Edvin kika sej litt forvirra rundt, Maria og Jakob leita fram pakka og resten ta oss voksne sat spente som buestrenga og lurte på ka navn som kom etter neste “til”, såg ej på bildet ta na Oskar so va komt opp på veggen og tenkte; “Oskar, ekje det vel en fin gjeng som e her?” Julekvelden blei avslutta etter en idè frå svoger Alex, med at oss tente et lyst for na Oskar og ej ba ei lita bønn. Ej trur han Oskar hadde den aller beste julefeiringa ta oss alle ej :)

Det blei en kort ferie og ej fekk ikkje møte alle ej hadde lyst til. Men hadde det til gjengjeld veldig kjekt la me dei ej fekk møte! Reunion blei svært kort, avbrutt av sinte Dagmar som gjorde det uforsvarlig å vere på Johansbuda. Det vakje fritt for at det va litt skummelt å kjøre heimjen den kvelden...

Men ej sønst ho Dagmar va litt facinerende også, sjøl om ho førte til diverse ødeleggelsa av større og mindre slag. Kosla med stearinlys og quiz når straumen he gått! Og jammen fikk ej tatt nakken bilde ta storbåra me :D

No e juleferien slutt for dinne gong. Ej sete oppe i flyet og skrive, ska ned igjen på nattevakt. Skulla bodd heime på Sunnmøre… Bloggen ville ikkje publisere sej so høgt oppe i lufta, so ej måtte vente til ej va landa, komt heim og fått søve litt.

Den tyngste børa

2011-12-20T00:22:00.001+01:00

For over 13 år sia fekk ej vite at ej skulle bli Onkel. Det va stas! Ej va so kry og gledde mej :) Oskar ga mej so monge fine stunde!

Ej kosa mej sånn når ej hadde na på fanget og oss sat der og småprata og berre slappa av og av og til småsøv. Nakke lesing va ofte ikkje aktuelt, då sa han klart i frå, om at han ikkje ville. Det va so kjekt når han ringte, va ikkje alltid like pratesjuk, men nakken gonga hadde han mykje å fortelle :)

Når ej kom frå Uganda første gong va det berre han, Anne, Alex, Tante Kirsti og Onkel Ole som visste om det :p

Det va so kjekt å få besøk her i Oslo når han va på ABR-kurs eller en tur på Riks’n. Det blei et kjekt avbrekk frå dei vanlige vikene.

I haust he ej tenkt mykje på å flytte heimjen slik at ej kunne få meir tid i lag med han og brødrene og søskenbarna hass. Ej tenkte at ej kunne hente na og ta na me mej ned i Uggedal, so kunne oss kose oss berre ej og han.

På bursdagen sin samla han storfamilien frå begge side. Det va so monge som va gla i na og som han påvirka livet til!

Det he vør ei uvirkelig og fola vike og det e vanskelig å fatte at oss ikkje he na i lag med oss lenger. Onsdag 14. desember va ej me å bere båra til na Oskar ned på kirkegården.

Det va den tyngste børa..

Savna dej Oskar, og det e so vanskelig å godta at ej ikkje ska få ha dej på fanget igjen. E so glad i dej!! Den beste Oskar’n vår :) Klem frå Onkel Per

Spor

2011-12-07T23:29:00.001+01:00

“Når ej e ferdig med sjukepleien skal ej tjene Gud, stille mej til et redskap for han”. Tenkte ej når ej flytta til Oslo. Men so va det vel nakke ej hørte eller las eller Gud planta i mej, som sa mej at Gud kan no bruke mej akkurat der ej e! Trenge ikkje å vere ferdigutdanna for at han skal ha ei oppgåve til mej. Ej måtte berre sei “Jesus, her e ej, bruk mej”. So blei ej med i Filos, fritidsklubben på Sagene som Filadelfia drive. Og der he ej vør en dag i vika nesten kvar vike utenom skuleferiane, i 3,5 år.

Klubben he for det meste muslimske barn og oss he ingen evangelisering på nakken måte. Oss vil berre gi dei kjærlighet, voksenkontakt og vere der for dei, 2-3 tima i vika. Og ungane kjøme igjen og igjen, og sjøl om dei he sine slostkampa, so ser det ut til at dei trivast der. Det e slitsomt å vere leder, men oss he mange fine øyeblikk med ungane, nakke som jer arbeidet så sykt verdt det! Oss håpe å plante et spor av kjærlighet i ungane. Det stende så greit i 1.Kor 3.6: “Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.” Oss sår og vatna, so fær Gud ta sej av “the hard work”.

Men for min del kjenne ej at mi tid på Filos e over. I Forkynneren 3.1 stende det: “Alt har sin tid, det er en tid for alt.” No e det tid for mej å ta ei pause og etterkvart finne nakke anna å engasjere mej i. I dag hadde oss juleavslutning for ungane i 2-4 klasse. På slutten takka ej for mej, og fire gutta ej he fulgt i et par år kom bort og hang sej på mej. Lenge. Og spurte om ej ikkje kunne bli. No va Filos ferdig, og når ej nevnte “godtepose ved utgangen” sprang dei av gårde. Men dei kom tilbake. Fleire gonga. For å sei hade og God Jul. For at ej ikkje skulle gløyme dei fekk ej julekortet med navnet deira på som hadde vør på julegåva dei hadde fått med Filos.

Spor fra gutta

Dei eldre hekje ej hatt heilt farvel med enda. Blir nok med på oppstarten etter jul. For å få det i gang.

Spor.

Gler du dej til jul?

2011-12-06T23:53:00.001+01:00

Ej jer vertfall det. Savna litt mor sin sjøl-laga julekalender som alltid va nedtellinga til julaften. Men i år håpe ej å nyte adventstida meir enn ej kanskje he gjort siste åra allikevel! Den he som regel vør semester-innspurt med tentamen eller eksamen. I år e det berre advent :) Ej kan telle ned til fine daga i lag med den herlige familia mi. Heldigvis fær ej vere heime i jula i år!

Men for mange e disse dagane ikkje kjekke. Alle skal vere so glade og kose sej. Det e tid for familie, venna, hygge og kos. Men heime med mange mangla det nakken og savnet etter dinne personen som ikkje e her lenger blir kanskje sterkare i disse tider. Kanskje e familiebildet anna enn “slik det skal vere”. Mange ligge på sjukehus. Håpa på å leve til jul. Neste år. Pårørende som kanskje ikkje orka tanken på all kosen, fordi det simpleten ikkje e mulig slik situasjonen e. Andre igjen håpe at sin kjære skal få slippe snart.

Midt i all førjulsstress, og –kos håpe ej at ej og du kan huske på disse.

Ha ei fin adventstid!

Øyane, ein vakker stad

2011-11-23T23:34:00.001+01:00

Det e stili å flyge når skydekket e lavt og berre toppane på fjella vise. Og det e fint å sjå Myrane suse forbi i det oss treffe rullebana på Vigra. Heime.

Dinne gongen va det barnedåp for na lille, kjekke, smilende og herlige Edvin som va den store happeningen! For en type han e :)

Han he nakken fine søskenbarn og ej trur begge to kosa sej ;)

Laurdag va det juleverkstad i Valderøy-bakkane. Litt tidli tenke du? Sånn e det når et par av deltakarane ikkje e heime før rett oppi jula. Kosli va det uansett! Julemusikk og gløgg, det høre me:)

Søndagen va fin, med god mat og god stemning. Slik som barnedåpa skal vere :)

En stolt og flink storebror!

Etter en lang barnedåpsdag blei den avslutta med et herlig enchiladas-måltid la me næ Stine og na Kay heime me næ Stine.

Ellers jekk no dagane med til pass av en litt sjuke John, restelag og andre kjekke ting. Litt foto blei det også tid til.

Torsdag kveld sat ej barnevakt for næ Tuva og na Jakob, og skulle vekke dei, få i dei frokost og sende dei på barnehage og skule dagen etterpå. Dei va kjempesnilde og flinke til å både legge sej og stå opp. Og jammen va Onkeln me ganske flinke som ordna heile biffen ;)

Litt trøtte ho Tuvamor

Når det va blitt laurdag igjen, va det heldivis ungdomskveld på Godøya. Herlige Godøya! Ej va hyra som ostestrøer til taco-skivene som skulle serverast etter møtet. Det blei en hyggeli kveld der det blei talt om ka viktig del av Kristen-livet Bibelen bør ha. Det blei ei ganske sein natt og ej skulla gjerne søve litt lenger på søndagen. Rundt 9.15 høre ej mange små føte trampe opp trappa og litt etterpå kjøme han Jakob inn: “Onkel Per!! Det e bacon og egg til frokost!”. “Kan ej søve litt til?” “Søv so lenge du vil du!”, sei han Jakob og jenge ut, mens ej snur mej inn til veggen. “Ikkje lenge etter. “Oonkel, det e frokost, ska’kje du ha frokost?”. 25 minutt va visst blitt til en liten evighet :p

Seinare på dagen kom han John og han Edvin me, og mi oppgåve blei å underholde na John, na Jakob og næ Tuva, mens dei andre baka løfse. Ei oppgåve ej ikkje hadde nakke i mot :D I det han John kom inn døra høre ej: “Okke P!!” “Måtte reise Okke P!” “Men ej må til Oslo å jobbe skjønna du, so ej må reise.” “Naaaai..” Oss kosa oss inne og ute, leika og hadde det kjekt før ho Maria tok med sej sine barn heim. Litt etterpå skulle han John søve, so då va det tid for minstemann. Etter litt mat og stell frå mora jekk oss inn, og no va gutn våken, kika sej rundt med nysgjerrige auge. Mykje rart å sjå over alt! Men alle inntrykka tæke på, so etterkvart saig augene igjen, og etter litt gåing fram og tilbake seig ej ned i en stol med en søvende Edvin på brøstkassa. Kos!

Best friends

På dei neste bilda e det han Jakob som e fotograf!

På ettermiddagen fekk ej litt tid, so då va ej invitert ut på Godøya t na Kai Henrik og næ Lisa. Og der blei det kake og kaffi og amiga-spel-speling! Smeis ka arti! Slikworm. Episk. So va det en tur innom na Oskar som hadde vør en snartur i Oslo! En dag he ej løst å bo en plass der han kan komme på besøk lett som berre det :) So stakk ej ned til næ Stine og etterkvart kjørte oss på Godøy-kiosken og tok en matbit attme na Kay. Det va en perfekt slutt på ferien for dinna gong!

Frå pleier til pasient!

2011-10-30T18:08:00.001+01:00

Det he vør ei ganske rare vike. Natt til torsdag for over ei vike sia va ej på vakt og kjente at ej bjønte å bli sjuke.. “Best å vere heime på fredag, slik at ej kan jobbe i helga” tenkte ej. Når helga kom låg ej rett ut i senga med dyne og pledd. På søndagen stakk ej på legen for å få ei sjukemelding, sia ej hadde brukt opp egenemeldingsdagane som ifølge NAV sine heimeside va 3 daga. Dama i skranken meinte på at helsearbeidere he fleire daga. Men no va ej no der. Legen lytta og undersøkte og sønst ej hadde litt høg puls og unormalt høgt blodtrykk til å vere mej. Ej fortalte no litt historia med hjertefeil osv, og sia ej va en så ung sprek mann, sønst legen at ej ikkje burde ha disse symptoma og han la mej inn med mistanke om atrieflimmer. Va ikkje det som va min plan den dagen!

Ej tok mej til akuttmottaket på Lovisenberg med buss og blei lagt på hjerteovervåking mens ej veeenta på legen. Ej låg no der og slappa av, men med et hjerte som sprang maraton. Etter ei stund kom han og ej forklarte historia og han ville prøve et medikament for å roe pulsen. Dei 2 første mg funka lite. Når ej fekk dei neste to kjente ej som et lite støt i kroppen. Ingen effekt. Enda 2 til, og det kjentes ut som ej fekk støyt fra et oksegjerde i ryggen! Va skikkli ubehagli. Det hadde heller ingen særlig effekt. So legen visste igrunn ikkje nakke meir rå, so etter å ha fått 1000 ml Ringer rett i blodet tok ej sjukmeldingspapira, fann en buss og for heim.

Mandagen kom og helsa blei kanskje litt bedre. Men med stadig høg puls, blei ej gående litt å attlete. Tirsdagen blei verre, med dårli fokus, høg puls, svimmelhet, verk i haud og kropp. Etter en kaffi la me na Kai Henrik på ettermiddagen fann ej vein tilbake til legevakta. Etter mange timers venting og undersøkelse av lege, bar det tilbake til Lovisenberg!

Tida gjekk og etter at legen hadde vør der, blei ej lagt inn. Skulle berre få en veneflon for å sette igang litt saltvatn, før ej blei trilla opp på hjerteposten. Men ej va’kje so lett å stikke på! Etter at to stykke hadde prøvd sej, tilkalte dei en anestesi-sykepleier som ordna biffen.

Vel framme på post i 2-tia blei ej kobla til telemetri, hjerteovervåking, og skulle endelig få søve litt :) Onsdagen kom og først kom en sykepleier inn og sa at ho va min sykepleier i dag og tok målinga. Etter ei stund kom ei anna inn og sa at ho va min sjukepleier i dag og spurte om ej kunne flytte på gangen sia ej kanskje skulle reise. Jada, greit det. Så kom en tredje sjuekpleier, ho som gikk visitt og spurte litt om forma. Og etterkvart på kom legen. Dei ville ta en ultralyd ta hjertet, eller ecco cor, som det heite på fagspråket. Men det skjedde ikkje meir den dagen. På kvelden kom han far ned, so han he vør her nokre daga :D Veldig godt å ha han her! Torsdag va det vel berre ultralyden som blei tatt, og den var fin, ikkje nakke særli å anmerke. Flott, hjertet e så i orden som det kan bli! Då va neste punkt på programmet MR for å sjekke haude, men det vakje før på fredag.

MR-maskina e stor og bråka veldi. Det ekje nakke for en person med klaus! Litt over midtveis i undersøkelsen skulle ej få litt kontrast intravenøst. “Gir den kvalme?” Spør ej eine radiografen der ej ligge inne i trommeneln. “neida”. “Ok, men ej må kaste opp!” Han rykte mej ut så ej fekk satt mej opp og sa “Vent litt..” Brekninga lot heldigvis vente på sej til ei dame kom springende med et pussbekken, og heldigvis kom det ikkje nakke opp..”Det er nok psykisk. Jeg skal stå her inne med deg siste 10-minuttene”. Haude va også fint og viste ikkje nakke gale.

Hmm…ka no? Etter litt diskusjon, litt nevrologiske undersøkelsa og litt meir diskusjon, blei det bestemt at dei skulle ta ei prøve av spinalvæska. Ej blei beordra i fosterstilling og blei bedøvd nederst i ryggrada.. Kan sei at det va bedøvelsen som va verst.

No ligge ej no her da, men svimmelhet, jevnt høge puls, haudverk som e stilna av Ibux og Paracet og litt sann nedsatt form.. uten at nakke e gale. Jiiiha! Fær berre sjå ka legen sei i mørga. Tæke en dag ta gongen og håpa ikkje for mykje på utreise for å ikkje bli skuffa. Men vil ut no…ut i morga. Ja, tenke det. Sikkert.

Tusen takk til dokke so he vør på besøk, tusen takk for alle “god-bedring-helsingane” og ikkje minst for alle bønnene!!

Fær ta det her som ei erfaring om korleis det e å vere pasient. No kan ej klarere sjå pasientane sin situasjon får deira side :)

Byen e Beerrgen!

2011-10-01T12:25:00.001+02:00

Haustferien blei avslutta med nakken herlige daga i Bergen! Det e to vike sia faktisk, smeis ka tia jenge!!

Tusen takk til vertskapet Simen, Elisabeth og Silje Standal som ga mej husly, godt selslakp og god mat!!

Det va ei helg full av forskjellige gode folk, å du ka ej kosa mej! I solskinnet :)

Første kvelden fekk ej en god middag me næ Marit!! Ååå, det va godt. En god indisk rett med nanbrød. En skikkli kosli kveld :D

Fredagen møtte ej Ida som ej jekk i klasse med på sykepleien til en trivli kaffi! Spennende å høre om korleis det e å vere sykepleier i Bergen :)

Samme ettermiddag tok ej bussen til Os for å besøke Tante Sigrun og Onkel Per!

Fredag kveld var det spelekveld og god mat heime med Simen.. Fruen i huset rula faktisk og vann alle spela!

Laurdag møtte ej Anna og Hanne til en lunsj. Haha, so gøy å sjå dei igjen!

Og siste kvelden va det sammenkomst av Øyinga heime med Yvonne og Olav! Va so kjekt å sjå gjengen, hadde ikkje sett nakken ta dei i sommer.

Bergen e en fine by! Innimellom kaffi og lunsj fekk ej tatt litt bilde :)

OG ej fekk prøvd den ganske nye bybana! Nakke ej satte stor pris på som du kan sjå:

En heldig Onkel

2011-09-17T01:40:00.001+02:00

Feriens første begivenhet va Synesmasta sitt fall på torsdagen. Det va ganske spesielt og litt vemodigt å sjå den knekke sammen. Vigra blei på en måte litt flatere etterpå.

Ei kjapp oppsummering av helga blir; taco- og Idol-kveld inne me næ Ellen, fisketur med nokre kara med grilling av fangsten, besøk av Oskar og bowling på Wii me na Kay (der ej fikk sykt mange strike’a).

Christopher var dagens hedersfisker

Stine hadde litt startvanska, men kom sej etterkvart

Litt fototura på ulike plassa på vakre Vigra blei det også tid til innimellom!

Innimellom blei det litt pass av både Jakob, Tuva og John. Ei oppgåve som Onkel Per storkosa sej med!

Syskjenbarn-kjærleik!

Onsdag 14. september kom et nytt tilskudd til familien, og John blei storebror, og ifølge han sjøl, store gut! Nakke som etter hass sin forståelse åpna en heil ny verden av muligheta. Det va en kry bror som satte seg godt til rette i stolen for å holde brorn på fanget når oss va på besøk. Og ej va heldig som fekk vere Onkel på heiltid i nesten to daga:) Koosa mej!

Storebroren og lillebroren

Lillebroren og Oldefar’n

Det va ei svært begivenhetsrik vike heime!! Og no e ej i Bergen by og kosa mej med finevèr og fine folk:) Meir om det seinare!

Bogstadveien kl. 08.03.

2011-09-07T23:49:00.001+02:00

Etter ei nattevakt føle ej mej ikkje særli våken, pigg og frèsh. Men ej sønst det e ganske kosli å rusle nedover Bogstadveien litt over 8 og sjå ka byn våkna til liv. Kjenne duftene nydusja folk med parfyme, nybakte wienerbrød, som sprer god lukt nedover gata og gir mej løst på et stykke la me en kopp kaffi, iblanda dei andre by-luktene som eksos og sigarettrøyk.

Det e facinerende å sjå på folka ej passera. Hand i hand med kjæresten eller ektefellen. Aleine. I lag med en heil jeng. På en sykkel. På trikken. Venta på trikken. Med barnevogn. Med kaffikoppen frå Deli Deluca. På sykkel med barnesete. Hurtigt. Roligt. God tid. Dårlig tid. Skal rekke barnehagen, ei forelesning, jobben.

Høre lyden av trikken som kjøme durende. Ryggealarm fra lastebila som ska levere vare. Latter. Samtala. Med kvarandre. I mobilen. SMS-klikking. Avtale om en lunsj eller en middag. Kanskje en date?

Mens ej he som jobba i 10 tima jenge i litt rask gange for å finne senga. Så fort som mulig ;)

Sommer 2011

2011-08-27T16:12:00.001+02:00

Ej he hatt en bra sommer! Såg fram til varme, fine og solfyllte daga i Oslo-by’n. Men det blei litt meir regn enn ej hadde regna med. Men det vèret kan ingen styre, so det e berre å ta det som det kjøme.

Men det he vør bra allikevel! Ej lika mej godt på hematologi-teamet på post 1 sør, he spennende, interessante og lærerike daga på jobb, og ikkje minst he ej kjekke og dyktige kollegaer!!

No he ej hatt to vike med sommerferie heime på vakre Vigra :D Og jammen he det vør litt sommervèr også!

He hatt fine daga med mykje program i lag med familie og venna. He fyllt opp Onkel-kvota ganske bra, so det ska gå greit å reise i frå dissa herlige ungane. Det he gått i mykje krokodille-jakt disse vikene: “kokodija!! KOM Okke Pe, kokodija der!” Første dagane ej va heime va barnehagen stengt, og ej va so heldige å få ha na John og næ Tuva på besøk et par daga. Ååå, ka oss kosa oss!! En anna dag henta ej na Jakob på barnehagen og for heim til han og leika oss. Sist gong ej va heime fekk ej nemlig høre, “Onkel Per, du e e no aaldri me oss og leika..!” Hjertet mitt gleda mej når ej seinare høre “Kan’kje du vere her litt lenger Onkel?”. Han Oskar he ikkje vøre i form disse vikene, va over ei vike på sjukehuset, so det blei nakken tura dit for å avlaste den høggravide mora litt. Men no he han komt heimjen, og det e godt å sjå at han kan slappe av i lengre og lengre perioda uten medisin! Og ej e glad for at det skjedde når ej va heime når det først skjedde. Oss he lest mykje Brødrene Løvehjerte, og det he vøre fint å sete å lese og sjå at han Oskar slappa av og halvsøve.

Onkel hadde litt gøtt på lager ja

Ellers he oss feira Mormor sin 75-års dag og Alexander sin 35-års dag. Ej he fått tatt litt bilde her og der, vøre på Herdalsætra la me na Jonas, Jennifer, Sissel og Kristina, som forøvrig va en flott tur med fjelltur til “månen”, og ej he vøre på Moa og trøffe næ Marielle som ej studerte la me og trøffe na Eirik, næ Corelanne og na Stig:)

Bror og søster

Store helvete i Røsvikfjøra

På Alnes

En vanlig ettermiddag på hytta

Min nye, gode venn

På “månen”

Det skal slett ikkje bli so verst å komme tilbake til Oslo, til det hyggelige kollektivet på Bislett og dei kjekke kollegaene på Diakonhjemmet!

Hurra for Ragnhild og Trygve!!

2011-08-07T13:04:00.001+02:00

Siste helga i juli va ej en tur på Sunnmøre for å bli med på feiringa av bryllupet til næ Ragnhild og na Trygve:D

Det va en flott dag i lag med mange flotte folk! Bruda va so fine der ho kom nedover kirkegolvet mens brudgomen venta tålmodig oppe ved plassn sin. Dei va og e virkelig et nydelig par!!

Dagen blei feira på Kjeldsund i et passende finevèr med mykje god mat og mange gode kake og tala. Kan sei at oss fekk trent lattermusklane ganske mykje :p

Mandag va også en herlig dag, ej spurte na John om han ville vere la me mej den dagen, “jah” sa han. So i 8-tia på mørgan kom han på soveromsdøra og banka, “Onkel Per, må stå opp!”. Ej hadde løst en tur inn til næ Mormor og na Bestefar, so ej og John stakk dit litt etter frokost. Bestefar arbeida ute som vanlig, og i dag dreiv han på å ha singel utover det som ska bli som ei garasje eller nakke. Og det va no perfekt, so kunne John komme med sin grave-kompetanse og hjelpe til. Men det va før han John såg plenen, den va ikkje klipt, og det måtte jerast nakke me, so då va det berre å sette i gang! Arbeidskara blir svøltne etter kvart, so når ho Mormor kom heim frå butikken va det på tide med lunsj og litt leik inne.

Samhold

2011-07-26T02:18:00.001+02:00

I går kveld va Norge prega av samhold. Det va ei rolig, verdig og fin stemning på Rådhusplassen i Oslo og i områda rundt som va fulle av folk som ville vere me på å hedre dei skadde, døde og deira familie og venna. Helsepersonell og hjelpemannskap skal også ha ære for den heltemodige innsatsen dei gjer. Ute på leiting og på sjuekhuset. Det e tøffe, krevende daga for dei som møte offre og andre brerørte, kanskje mest psykisk. Og ej kjenne mej utfordra og litt stolt over å vere sjukepleier.

Det va utruli sterkt å vere på Rådhudplssen. Å høre apella om styrke, fellesskap, nærhet og samhold som skal komme ut av det som he skjedd, istede for at det skal knekke oss. Det va strerkt å høre “Mitt lille Land” og ei stor folkemengde som stemte i på “En himmel full av stjerner”. I Oslo blei det ei rosesamling, istede for et fakkeltog. Asgeir, kveldens konferasier, oppfordra alle til å spre samholdet som rosene symbolisterte, utover heile byen når oss gjekk heim. Og det blei dei virkelig. Få rose va tilfeldig slengt på bakken eller i ei søppelkorg. Over heile sentrum va det større og mindre rosedekorasjona og hilsena.

Når programmet va slutt rusla oss rundt nede ved Aker Brygge, og havna bak Nobelinstituttet, der bilane til dei Kongelige sto, so då venta oss like godt for å sjå om oss kunne få et glimt av dei.Og jammen, der va dei. Ej va so heldige å stå ytterst heilt framme, so ej fekk gode bilde. Dei åpna til og med bilvindua og vinka! Kronprinsen hadde tidligere på kvelden holdt en fin tale til folkehavet.

2011-07-23T21:40:00.001+02:00

Det e sjokkerende å høre om terror som sjer rundt om i verden. Men det ska ikkje skje her. I lille Norge. Men so he det skjedd. Det e sjokkerende, uvirkelig, ekkelt og grusomt. Tenke på dei skadde, drepte og etterlatte, familie, venna. På regjeringa.

Sjøl e ej trygg og he det greit. Det blei ei prega vakt på sjukehuset i går ettermiddag. Oss sjukepleiera måtte vere parat om oss skulle få inn mange “vanlige” pasienta fordi Ullevål hadde fullt opp med å behandle skadde fra eksplosjon og skytedrama. Pasientane fulgte med på TV’n og merka nok at oss va litt på tå hev.

Ej va nede i by’n etter jobb i dag. Den va stille og prega. Kirkene e åpne og fleire plassa attme politisperringane og utafor domkirka he folk lagt ned blomster.

Besøk!

2011-07-16T21:12:00.001+02:00

Onkel Per sønst det va stas å få na Jakon, næ Tuva, Maria og na Ole på besøk i vika som va! Fantastisk å sjå to herlige unga komme springende mot mej og skulle vere den første til å få en klem. Det va so kjekt å ha dokke på besøk!!! Ungane ville søve med foreldra på natta, men då va det kosli når ho Tuva kom lurende inn på morgan og spør “Hekje du stått opp enda Onkel Per?”, også krype ho oppi senga ei lita stund, før ho e klar for å leike “jømme-og-leite”. I senga. Og tenke du kanskje at der e litt vanskelige “jømme-forhold”, so må du berre lære korsn ei pute og ei dyne e meir enn godt nok til at en kan holde på mange runda, med et par “pip” før du finne den som he gjømt sej.

Men oss va mykje ute på dagane. For jammen klaffa ikkje veret bra, so på onsdag va oss på Hovedøya og nytte sola, dog med litt vind i håret.

Tuva he også lært mej å lage ei heil kattefamilie av 6 små runde brikke og 8 små steina. Oss laga også en hest, kamel, juletre og pyramide!

Jakob he gjort mej nysgjerrig på veldig mange ting, som han spør om og som han Onkel Per ikkje alltid veit svaret på :p Men oss fann ut at om du drikke boks-Cola og eite sjokolade kan du bli nestn like rask og hyper som ekornet Hammy i “Over hekken”. Men berre nestn.

Dokke e herlige!! Håpe dokke kosa dokke på resten av ferien :D

Litt om mangt

2011-07-10T21:46:00.001+02:00

Her på Bislett jenge livet sin gang. He hatt ganske fulle, herlige daga med jobb, venna og litt familie!

Forrige helg va han pappa og en til i byn og hjalp mej å flytte, so no he ej komt mej ganske bra på plass. Torsdag leverte ej nøklane til rommet mitt på Anker og dermed e ej full-tids Bislett-boer, og lika det!

Jobben jenge veldig bra, lika å vere oppgradert fra assistent til å vere sjukepleier og ej lika ansvaret det medføre. Det e som en skrekkblanda fryd, litt skummelt, men ej lika det.

Her en dag utførte ej mitt første stell av en død pasient, et mors-stell. Ganske spesielt, men ej trudde egentli ej ville kjenne på fleire følelsa enn det ej gjorde. Det hadde nok nakke med at ej ikkje hadde hatt, og dermed ikkje kjente pasienten i det heile tatt. Det va meir rart ka normalt resten av arbeidsdagen gjekk etterpå.

På vei til en kafè, med ei bok under arma, traff ej på en som hadde mista balansen, døtte og landa ganske forkjært. Han hadde lågt i foten og hadde visst hatt blodpropp før. Mens en som hadde komt før mej snakka med AMK snakka ej med mannen som låg der. Som helsepersonell måtte ej no stoppe sjøl om mannen allerede hadde fått hjelp, e faktisk pålagt det. Han hadde det ikkje godt, grein og fortalte han hadde mykje smerte, men han ville ligge slik han låg. So det va ikkje mykje å jere anna enn å vente, men for å ikkje la han ligge med haude i asfalten fekk han ligge på boka mi. So kom ambulansen og henta na.

Laurdag kveld møtte ej næ Neat, oss skulle igrunn på Aker Brygge en tur, men endte opp i Sofienberg-parken la me to som ho Neat hadde trøffe dagen før og en god gjeng andre, alle fra Nigeria. Blant anna Ugonna Anyora som spela på Haugesund! Det blei et lite African party det faktisk, for gjengen hadde med sej høgtaler som dei plugga en telefon til og spelte både ny og tradisjonell Nigeriansk. Også va dansen i gang! Hadde ej hatt en liten del av den rytmen dei he i kroppen hadde ej vør veldi fornøgde. Og det jor ikkje nakke at det va midt i en park der masse folk jekk forbi. Nakken av dei forbipasserende blei reve med og tok et par moves faktisk! Og ej? Joda, tok mej en dans ej me etterkvart.

Dancing queen!

No e det ei nye vike, med nye utfordringa og med besøk frå Valderøya!! Onkel Per gler sej te at Jakob og Tuva og Ole og Maria kjøme på besøk :D

Nye tider

2011-06-21T21:50:00.001+02:00

Innimellom fær ej en “wow”-følelse. Ej e ferdig med studentlivet, no e det “the real thing” som gjelde når ej traska oppe på Diakonhjemmet. Ingen fleire eksamena å lese til eller oppgåve å skrive. No ska ej kunne alt. Neida. Det e no den virkelige læringa begynne, dykk inn i dei aktuelle sjukdommane, diagnosane, symptoma og komplikasjona som oss behandla på avdelinga vår. Gastromedisin, hematologi og diabetes. Heldigvis he alle vør nye en gong og veit korsn det e og mange huska godt følelsane. Spennende. Skummelt. Stressende. Forvirrende. Godt. Alt på en gong! Gler mej ej, til å stupe i det :) Men no e no ej ganske heldi. Sia ej he vør assistent og ekstravakt sann i ny og ne i to år på avdelinga som ej no jobba på, he ej fått sykt mykje gratis! Slippe kanskje litt av den forvirringa. Også blir det ikkje so skummelt, sia ej kjenne alle som jobba der og dei kjenne mej. Det e en herlig gjeng!

Det e ikkje berre det som e nytt her i går’n! På søndag fekk ej nøklane til kollektivet ej ska bo i på Bislett. Og på mandag flytta ej lika godt inn. Bra at trikken stoppa rett utafor der ej he bodd, og rett utafor her ej bor no! Det blei 3-4 tura t/r med en bag og en ryggsekk stappfull med diverse som fikk plass oppi. So no e der berre nakken kasse, en tv, en mikro og en kaffitrakter igjen å flytte. Og der kjøme han pappa inn i bildet, sann ca, neste helg. Men til helga kjøme ho Ragna og ska låne senga, so då måtte ej rydde litt, so no e der et ryddigt kaos.

Her ej bor no e en veldig grei plass, store rom, stor felles stue, et greit bad, et greit kjøkken og med nakke ej lika ekstra godt, breie vinduskarma. Der kan ej sete med en kaffikopp og kike ned på livet på gata.

Middagen putra mens ej tok bilde

Her ska det bli fint. Ska ha inn en sofa, et bord og en lensetol. Og et teppe tenke ej.

En god sofa å søve middag på

Det var en gang. Med et golv som e ujamnt.

Området me e bra, egentlig mykje bedre enn der ej bodde, kor narkotikaen nesten blei kasta etter mej når som helst på dagen. Her oppe e det ikkje so mykje slikt. Når ej skreiv egentlig, so sikta ej til drapet som e omtalt i det siste. Det skjedde faktisk ca. rett utafor soveromsvinduet mitt, et par daga før ej flytta inn, men en halv time etter at ej hadde vør innom og sagt hei. Ifølge Erlend, som ej hadde besøkt, skjer slikt ikkje ofte. Heldigvis. Også e det berre en halv time å gå til jobb! Perfect!

Trur ej ska få det fint her ej!

Sommerferie!

2011-06-16T00:26:00.001+02:00

Kan vel sei ej hadde en vår/sommer-ferie mellom levert bachelor-oppgåve og fram til jobben som starta i går. 3 vike med opplevelsa utafor Newcastle, på Sørlandet og på Sunnmøre :) Heerli!!

6. klasse e siste året ungane i bydelen Bjølsen/Sagene kan gå på Filos. So for å gi dei ei skikkelig avslutning tok oss med dei som hadde lyst, til Kristiansand i langhelga med Kristi Himmelfartsdag. Tre av lederane e derifrå og familiene til to av ledereane åpna heimane sine for oss, skikkli snilt gjort! Det blei dyrepark, badeland og skjærgård. Ej trur ungane kosa sej maks!!

So va det nakken daga i Oslo før ej satte mej på flyet som hadde kurs mot Vigra. Og ej va heldige og hadde bestilt samme fly som na Jonas og næ Jennifer, so det va veldi trivla. Må nevne den flotte innflyginga oss hadde “langs” Godøya og rundt Lestn og over Alnes. Va flott!!

Dagane heime jekk med til å slappe av, henge med familie og kjentfolk. Sist gong ej va der stressa ej og styra me bachelor-oppgåva, so no va det godt å berre slappe av og kose mej. Blant anna va ej so heldige å få ha na John mens mamma’n og pappa’n va i bryllup på laurdag. Når ej kom og henta na va han so klar for å bli me na Onkel Per, “hade mamma, hade pappa!”, ropte han og sprang mot uttdøra. Ååå, ka oss kosa oss!! Han e en reser på plenklippertraktorn og e veeldi påpasselig med å sjekke motorn, nakke som blir omhyggelig gjort ved å kikke inn i lyktene framme. Det blir som regel konstantert at alt e i orden. Fotball e han også ganske god på, men pass på, han prøva ofte å filme sej til et frispark.. For en type.

Før leggetid fekk han bli me ut og sjå når han Bestn,
eller Otto, som han John sei, steikte sej flesk.

Det blei tur på Lyspunktet la me næ Stine, der det blei både middag og kaffi :) Herli! Snakka om tur, søndag va oss en gjeng i Skjonghellern der oss grilla og kosa oss. Skikkli kjekt og trivli!!

Christoffer og Sanna stilte sej villig opp for fotografen

Mandag va det endelig opplett OG sol, so utpå formiddagen samlast en liten gjeng i Vikefjøra. Herli vèr, herlige folk. Spesielt dei barna, e berre nydlige! Også fekk oss besøk av en mink faktisk, stili :)

KarateKid

Jakob på minkjakt

Fann den til slutt, før den stakk langt av gårde.

“Hmm..ken e d der? Uansett, best å komme sej vekk!”

Byggmann, kjøre domper. Dinna karn lese blad om slikt, so det her he han peiiling på.

Men litt hjelp frå tuppehøna Tuva kan alltids komme godt med.

Seinare kom han Oskar en tur, so oss fekk kose oss litt i lag. Han kjøme til Oslo i helga, kjekt!!

Når han pappa skulle kjøre mej på flyplassn fekk ej den største hade-klemmen med na John! Også måtte ej no få en me na Ba også (bamse) og då kunne ej like godt få en til me na John :D

Ute på tur!

2011-05-31T11:26:00.001+02:00

Det blei ingen tur til Hadrian’s wall i går. Ombestemte mej. Ej endte opp i den lille koslige byen Morpeth. Plukka den ikkje ut fra lufta, he vør der før, for lenge sia. Dinne gongen skulle det vere plankekjøring å finne riktig buss, fekk ganske nøyaktig beskrivelse kar ej skulle for å finne den. Ej venta, bussn ej skulle ta kom ikkje, enda der sto den skulle komme. Aha, bank holiday – søndagsrute – bussn ej tenkte å ta kjøre ikkje på søndaga. Spør ei dame om det stemme. “Yes, but the bus over there is going to Morpeth”. Også va ej på vei :D

Ej hadde sett mej ut ei elv ej tenkte det kunne vere fint å gå langs.

Jett ka Robbie Williams sang ej tenke på når ej ser det bildet her!

Der va et skilt til nakken kirkeruina, so ej traska av gårde. Plutsli va ej på landsbygda! Jaja, ej jekk, jetta ej skulle inn en vei og uten å vite meir jekk ej opp en lang bakke. Der va det et ektepar som ej spurte kar ej kunne finne dinne kirka. Ej måtte ned og tilbake der ej kom fra og opp en sti. Litt ekstra gåing hekje skada heldivis! Men ruinane va stangt pga. nakke restaurering. So turen jekk videre, tilbake der ej kom fra og opp på ei høgde før ej fann vein tilbake til busstasjonen.

Når ej sa mej ferdig i Morpeth hadde det begynt å bli ettermiddag, men det va no ikkje so seint. So ej hoppa på en buss til Blyth i stede for tilbake til Whitley Bay. Hadde en idè om at der va ei borg nært stranda mellom Blyth og Whitley Bay, men når ej spurte nakken om det etter å ha gått ei stund, fekk ej det avkrefta. Den borga heite Bamburgh og ligge nestn ved grensa til Skottland. I stede fann ej ei strand og en lang molo som ej jekk ut på og fekk nakken fine bilde.

Etter litt avslapping på rommet avslutta ej dagen med en gåtur og fish’n chips. Nytte den rolige kvelden i koslige gate, uten kamera.

Klippen

2011-05-29T22:17:00.001+02:00

I går kveld når ej sat i senga og førte over bilda frå dagen va det en ting ej tenkte på;

“au, føtne mine verke”

nest etter

“for en fantastisk dag!”

Igjen, og det kjøme kanskje ikkje som nakken overraskelse på folk, so tok adkomst-beregningane mine feil. Dinne gongen hadde ej til og med spurt litt etter vein og fått råd om å ta t-bana, men sjøl tenkt ut kar ej skulle gå ta..ikkje smart. Ej måtte gå to tima og spør etter vein to gonga før ej va komt til kysten igjen og der ej tenkte å starte dagen, men ej hadde vør på rikitg vei heile tia!

Målet va Marsden Bay for å sjå Marsden rock og andre høge klippeformasjona som sto ute i sjøen. På vein dit jekk ej langs den stupbratte kysten, akkurat langt nok fra kanten slik at ej ikkje skulle kunne dette utføre, trygt innafor et lavt gjerde. Og av og til dukka det opp ei strand ej kunne gå ned til, fordi der va trappetrinn.

Turen va heilt fantastisk, ei fryd for auget og når ej kom fram, ubeskrivelig!!

Vakkert

Dramatisk

Facinerende

Skulla berre visst ka ej kosa mej :D I går kveld va det storfjøre, so ej jekk bort til St. Mary’s Lighthouse og fekk tatt bilde frå alle kanta, skikli stili!

I dag he ej hatt en litt roligere dag. Vør inne i Newcastle, tatt en del bilde , men også tatt mej tid til å handle litt. En fine by me fleire høge brue over Tyne-elva. Va også en tur inne i St. Nicholas katedralen, kjempeflotte!!

Vèret he ej gløymt å skrive om. Ej sjekka veret før ej reiste yr.no sa regn stort sett kvar dag. Og det he det igrunn vør, men berre nakken få drøpa, so he det enten berre vør overskya, eller sola he komt fram!

I mørga e planen å ta tog til Haltwhistle og sjå om ej kan gå langs Hadrians Wall til Chester roman fort. So fær ej sjå ka den dagen bringe :) Ska sjekke litt på Google Maps i kveld.

Det or’na sej, d jør d alltids!

2011-05-27T21:19:00.001+02:00

Hey mates!

Dinne turn til England he lagt som ei gullerot mens ej skreiv bachelor, og noe e ej her, i Whitley Bay utafor Newcastle :) Ej he aldri reist åleine før uten å ha planlagt nakke kar ej ska bo eller slikt. So ej kjente et litt herlig kick når ej sat på metro’n fra flyplassn i går kveld! Ej ankom litt seint, so det gjaldt å finne en plass litt fort. Men setninga som gjekk igjen va:

- Sorry, we’re full
- Full beacause of Take That is playing in the next town this weekend and bank holiday in Monday
- Try next door
- Come back tomorrow, maybe we’ll have cancellations

Lang historie kort, første kvelden fann ej en plass ganske fort, men berre for to nette. Laurdag morgan, etter en god english breakfast, jekk derfor med på å ringe på med diverse gjestehus, og ca. det 10. hadde plass! Men når ej kom tilbake fra dagens utflukt fekk ej beskjed om at ej kunne ha rommet ej he no til tirsdag. Jiihaa :D

Ej blir aldri heilt kloke på dinne trafikken som kjøre på feil side ta vein, og blei plutsli minna på det i går kveld. Men, eg lever!

Dinne første dagen he gått med til, mykje gåong. Starta so fint med x2 til/fra St. Mary’s Lighthouse sia minnekortet sto i pc’n og ikkje i kameraet.. Når ej skulle til en anna plass tok ej bussn aaltfor langt, ej tok igrunn buss for å spare tid. Trudde nemlig at neste motiv låg i North Shields, men det va i, Tynemouth. Jaja, so va det å ta beina fatt igjen. Men det jor ikkje so mykje, fann nakken fine motiv på vein :)

Vel heime med en god fangst va det å legge sej litt, kvile føtne og lese litt:) Før ej fann internett no i kveld, fann ej en herlig fish’n chips! NAM!

En smakebit av dagens fangst og litt fra gårsdagens:

Dei bilda som ej sønst e bedre og som ej då også bearbeida kjøme på fotobloggen etter kvart :)

Avslutningsfest!

2011-05-26T11:22:00.001+02:00

Klasse 08SYK, jøss for en herlig gjeng!!

Etter tre år på sykepleiestudiet hadde oss en heidundrandes avslutningsfest i går :D Oss troppa opp med finstasen på Frognerseteren og åt en god tre-retters middag. Innimellom va det nakken jente som hadde diverse innslag, ellers nytte oss maten og kvarandres selskap!

Etter litt forhandlinga med diverse festkomitèa endte oss opp på en uteplass på Solli kor det lystige laget fortsatte ut i dei små tima.

Og her e ho Helle, som fiksa det meste av kvelden!

For en gjeng!! En gjeng full av flinke sjukepleiera:)

Lykke til med planane videre!!

Yiiiihaa!

2011-05-24T22:37:00.001+02:00

Ej e faktisk ferdig utdanna! Det e ganske rart og deiligt å tenke på. Også e det litt skummelt å tenke på!! Ja fytti, veldi skummelt faktisk når ej tenke mej om! Men wow, ka spennende også da :)

Ej he igrunn ikkje innsett det før i det siste, men ej he faktisk tre vike ferie før ej starta å jobbe på avdeling for gastromedisin og blodsjukdomma på Diakonhjemmet. Heerli!! Avdelinga ej ska jobbe på e samme som ej he jobba på i to år, og det e ganske greit.

Heilt i starten av bachelor-skrivinga bestilte ej billetta til Newcastle, og på torsdag pakka ej kuffertn, kameraet og stativet og stikke. Planen e å bo i Whitley Bay, en liten feriebye utafor Newcastle og ta bilde av den dramatiske, revne kystn. So fær ej berre håpe at vermeldingane tæke feil og gir mej opplett. Litt kjipt å skulle gå utendørs i regnvèr, både for mej og kameraet..

Tebake i Oslo blir ej her en dag før det blir Filos-avsluntingstur for 6. klasse til Kristiansand!! Blir veldig kjekt, utfordrende og bra å få gi kidsa en slik opplevelse!

So blir det et par daga i Oslo, med to tannlegebesøk. Ja..tannlegen fann 7 høl, et som kanskje må rotfyllast. Jaja…må vel berre ordnast, sjøl om det kan gi verk i kontoen. Tanntråd og fluorskyll e vertfall kjøpt inn!

Men ej he enda nakken daga til før jobben starta, so då stikke ej heim t vakre Vigra:D Gler mej!!

Blir 3 bra vike med mange opplevelsa!!

HIPP HIPP

2011-05-18T00:29:00.001+02:00

HURRA !!!

Håpe du, kjære leser hadde ei kjempe fin 17. mai feiring!!

Ej for min del he hatt full rulle la me forskjellige kjekke folk i heeile dag :D Det starta med frokost i Camilla sitt kollektiv, la me nakken kjente og mange ukjent, hyggelige folk før oss bevega oss nedover mot slottet og Aker Brygge. God stemning, mykje folk og fint vèr e stikkord som sei det meste om korsn det va der!

Dessverre hadde ikkje Kongen tatt sej bryet med å vente på oss

Så va det videre å møte en anna gjeng, som skulle sta å sjå på Garden i gardeleiren. Sykt stili og imponerende!

Ganske imponerende!

Etterpå bar det videre til na Dag Filip, næ Merete og næ Vilde for burger innendørs. Det hadde nemlig akkurat vør ei regn/hagl/sludd-byge! Skikkli kosla kveld, med litt dans, sang og en svært spennende runde med Settlers, som ho Merete vann!

Takk for en kjekke 17. mai alle sammen!!

Bachelor og mat

2011-05-06T22:00:00.001+02:00

For tida går dagane me til å skrive, tenke, lese og meir skriving. Ej he funne ut at ej skrive best heime. Her forstyrra ej ingen andre enn mej sjøl og en typisk skrivedag kan sjå slik ut:

Sia ej ikkje he fryser he ej hatt kyllingmiddag to daga på rad. I går marinerte ej kyllingbitane nakken tima i kvitløk og infefær og laga wok, veldi godt, som sist ej laga det :) I dag derimot laga ej nakke ej ikkje he prøvd før. Til vanla laga ej pizza med posefyll, kylling eller kjøttdeig. I dag marinerte ej kyllingen i kvitløk og pesto og sopp i ingefær og lot det stå nakken tima. So smørte ej resten av pestoen på pizzanbunnen og la utover soppen og strødde jevnt med mais før ej la dei steikte kyllingbitane utover. Ej va litt skeptisk. Men jammen va det godt!! Og om du smile litt av at ej ska marinere ditt og datt, so sei ej berre, du om det :p

Perfecte siste daga

2011-05-04T09:04:00.001+02:00

Det jor sej med ei ekstra vike heime med næ mormor og na bestefar for å skrive oppgåve. Der hadde ej ei heile etasje for mej sjøl, og for å holde energien opp diska ho mormor opp med frukt og kaffi på formiddagen også va det middag seinare. Tusen takk!!

Fredag va starten på en perfekt slutt på vikene heime:) Ej og ho Stine susa nedover mot Førde for å besøke na Kay for helga. Du kan kanskje lure på ka fort ho Stine susa nedover, og ej kan fortelle at ho susa akkurat passe fort, en flink sjåfør rett og slett ;) En fine tur e det også! Men pass på, der kan vere diverse små dyr som plutsli vil over vein når en bil akkurat kjøme kjørende. Og det e dessverre slik at ikkje alle ta dei kjøme sej heilt over.. Førde va i strålende vårvèr heile helga, og det blei et par trivlige og avlsappende daga og på søndag feira oss bursdagen na Kay i en park att me elva, med grilling! Skikkli digg å henge att me dei som vanli!

Mandag kveld hadde ej mej en runde med alle onkel-ungane. Først va det leik og middag nedi vikane me na John, Anne og Alex. John visste å ta sej av besøkende, han laga litt diverse mat, steikt egg og en burger ta et slag.
So va ej på Nordstranda og skulle lese Ruffen, men først va det kveldsmat, og ej lovde na Jakob og næ Tuva å skrive at han Jakob åt 4,5 skive til kvelds og ho Tuva åt 2,5! Jakob hadde vør me tannlegen den dagen, og han lurte igrunn litt på kafør ej ikkje skulle bli tannlege. So va det Ruffen-tid, i kveld va det historia om når Ruffen fann Atlantis. Skikkli spennende!
Til slutt va det opp til na Oskar en tur. Med go’gutn på fanget og boka ved siden av, va oss klar for litt lesing, småsnakk og kosing før det va leggetid. Gutn va trøtte, men akkurat når ej skulle fare so hadde han visst mykje å sei, so ej la mej attme na i senga til han søvna.

Kom tilbake til Oslo i går! Skrive-skrive-skrive. 19 daga til oppgåva skal vere leverast!

Easter. Home. Friends. Uncle

2011-04-29T10:25:00.001+02:00

Easter 2011 has passed. Last year I celebrated it in the US! This year I was home:) Nothing is like home.

One evening I had been eating supper together with some friends, and I was walking back to my grandparents’ place where I stay this week while I’m writing my bachelor-paper, and I was listening to the silence, to the peace that filled the air. And a boat that was passing by and some birds. That is something I miss when I’m in Oslo..

Since most of my family was away last week, my Easter was filled with friends, late nights, laughter, games and a lot of fun!!

But not all my family was gone, Anne, Oskar, John and Alex was home, so I got to some time to be Uncle Per too :) I watched John one night, and the next morning we had a lot of fun, playing, running around and just had a good time.

Breakfast!

Dancing!

One of the afternoons me, Anne and Oskar went to the movie theater to watch Rio! The movie was really good and colorful with a lot of good music! Oskar was smiling, laughing and I think he liked it :)

Sunday 24th was my birthday! Yess:) It was a nice, warm day, so after a slow morning I met Maria, Ole, Jakob and Tuva, that had come home in the evening the day before, on a seashore where the kids could play.

In the afternoon I had dinner at my aunt and uncle’s place together with my grandparents, even later, we had cake at my sister’s and in the evening a burger at Godøy-kiosken! When I came home, my parents came just after me, and it was nice to see them :)

My grandparents have a pet, a sea-gull. He can sit for hours on the veranda outside the kitchen-window waiting for something to eat. If my grandpa passes by, the bird is filled with expectation, not fear. Just look:

I’m glad I got two weeks at home and wish I had even more. I also wish I had more evenings like Wednesday. After a long day writing, Tuva, Anne and John came to my grandparents’ house, and we had some good time together before I went to pick up Jakob from the training. Then me, Jakob and Tuva went home to their place, and after playing for a little while, they found a book about “Ruffen”. We read some pages before we went upstairs to brush the teeth and go to bed where we red the rest of the story before I had to go. I was picked up by Stine, we had planed to meet and play Rummy. I miss these things too when I’m in Oslo..

Writing and visit from Brazil

2011-04-16T00:19:00.001+02:00

Again, it’s too long since the last update. Just because there has been about no time to do it. The days have been packed, from 9 in the morning to 3-5 in the afternoon I’m at school writing my final paper. When I’ve finished for the day, I’ve been with the kids, with friends or at work:)

For example, before work last Saturday me and Marte went to a Brazilian couple to eat breakfast, with them, Mateus and his wife! Mateus went to Hald with me and Marte, and it’s four years ago since last time I saw him, so that was very nice!! He’s also from Brazil, by the way.

Yesterday I was driking coffee with a friend from my school, before I went to Ragnhild to have supper with her, Erick and Christina and play Take it to the limit! Who won? Me.

Today I met Marte to eat something before we were going to Hilde and Lars to play games. And she said “It’s long time since to updated your blog”. So here it is! The update. The boys won over the girls in Fantacy :D And I guees they won in Alias too. I had to leave, getting up at 6am tomorrow. That’s 5 hours and 45 minutes from now. Woops, should be sleeping!!

Going home for two weeks on Monday!! Yesss:)
The next 5 weeks I will be writing. Have 6400 words to go.

Happy Easter!!

Blooming

2011-03-18T22:09:00.001+01:00

Last summer, in Uganda, when we were on the Prayer mountain, I closed my eyes and spent time talking to God. I saw Oslo from above and a flower in the middle, blooming.

Last summer, in Uganda, in the Katanga slum, taking care of wounds, I felt God so close. It was a feeling I hadn’t had before. When I wasn’t cleaning a wound, I was thanking God, for that great opportunity we had to show these people His love for them. And I struggled to keep my self from crying.

Last Thursday, in Oslo, at Bjølsen school. Me and Christina, one of my co-leaders at the after-school club called “Filos”, were at the school to talk to the social-teacher and the inspector, to tell about the club and ask if we could visit the classes to get more kids to come. Again I felt the tears coming. God was there.

We don’t have any way of evangelism at the club. We simply want to give these kids love from God, some food and a safe place where they can be them selves together with their friends.

The very first leader of the club was denied any form of advertisement for the club on that school, since it’s managed by a church and not by the government. But on Thursday, after the meeting, we were directed to the different classrooms to tell the kids about us and what we are doing :D “Wow, God”, I was thinking.

“Filos rocks!!” – one of the kids, that is attending the club, said when we told the rest of the class about us. And many “new” kids said; “I’m coming, I can walk there together with ‘Peter’!”

In Uganda I saw the flower blooming..

In February we split the group on age because we saw a lot of conflicts between the older and younger kids. Kids in 5th and 6th grade are coming on Mondays and 2nd to 4th are coming on Wednesday. The leaders are split too, so we don’t get totally burnt-out. Now we hopefully will have more kids, and next Sunday we are going to speak in the church to recruit more leaders.

Now I’m planting the seed.

Dinner-time!

2011-03-11T18:09:00.001+01:00

Sometime las year, I think, my dad made a dinner of chicken with vegetables. It was really good, so I wanted to try to make the same. Last weekend when I was home I asked how it was made, and he told me that the chicken was marinated in olive oil, ginger and garlic. I think, I didn’t bother to call and ask. At least that was what I did today. I chopped the ginger and garlic real finely, and I also added green chili. Put the chicken in, se turn it in the marinade and put it in the fridge for some hours.

When it was time for dinner I fried chopped mushroom with the chicken before I added chopped red bell pepper, scallion (sjalottløk), broccoli and squash. After some minutes I added milk and cream (fløte). How much you ask? Just as much as you feel like. Let it boile for just a few minutes, ‘til the pasta is finished.

It was very good! Try it:)

Uncle-weekend!

2011-03-10T12:40:00.001+01:00

Last weekend I went home :) At the airport I had a welcome committee, Jakob, Tuva and John. And at home Oskar was waiting! He gave me the biggest smile when I gave him a hug.

Friday the kids came, so I spent the whole day with them before I picked up Stine at her work to take a coffee:) Before going to the meeting at Godøy bedehus I got some nice shots of Giske, with the sun setting in the background.

Take a look at my photoblog!

Saturday my sister invited to porridge on the barn. After eating it was time for more food inside, made by John.

In the evening I met Jonas. We had a nice time, sitting by the window talking about life.

Sunday we had a good dinner together with family at home.

Sunday evening Stine came for dinner and we made enchiladas! Had a really really nice time :)

Monday Jakob and Tuva came early in the morning and spent the whole day together with me! We had a lot of fun, building a cabin of the kitchen chairs, plalying tag and we visited Oskar at his school!

Tuva is helping out in the kitchen

Brother and sister!

They also got to borrow my camera to take pictures, so here are some nice shots they took.

Thank you all for a wonderful weekend!!

Nordic World Ski Championships 2011

2011-02-27T21:10:00.001+01:00

Petter Northug got 1st place at today’s Cross-Country: 30 km Pursuit Men. Work was not too busy, so I had time to watch it:) But I was on the medal ceremony later :D With alot of other people!!

Polka Bjørn & Kleine Heine

Eva & The Heartmaker

A touched Petter

Jumping: Normal Hill (HS 106) Team Men. Norway took the 2nd place!

Today’s dinner

2011-02-20T17:57:00.001+01:00

is worth a blog!

I knew I wanted fish for dinner today. Got tips from a friend at home and from some friends I had lunch together with. The result was very good!!

- Slice: 2 potatoes, 2 carrots, 1/2 of an onion, 2 mushrooms and 2 spring onions
- 2-3 big pieces of red bell pepper (paprika)
- 1 1/2 frozen fillet of salmon with herbs and garlic

Put the potatoes on the bottom, on oiled aluminium foil, sprinkle it with pepper-mix and salt on both sides. The fish on top there, and the rest of the vegetables springled around and on top of the fish. Season everything with lemon-pepper, black pepper-mix and salt. Leave the aluminium foil open and put it in the oven for 20-30 minutes on 225 degrees celcius.

NAM!!

Dreams

2011-02-13T03:25:00.001+01:00

I might have written this before. Have to write it again anyway. I might write it again sometime in the future too.

I’m thinking about my future. My dreams. Are they the same as God’s dreams for me? I hope He will open my heart, so I can see His plans for me.

For many many years I’ve been dreaming about living in a small village somewhere in the UK. Why? Don’t really know, just seems cozy.

All since the first time I visited my relatives in the US in the small town La Crosse, on the shores of Mississippi, I’ve been thinking and dreaming about living there for a while. Love that place! I’ve also been thinking that it would be nice to live in Chicago. Doing something related to health, maybe directed into poor people.

But most of all I’m thinking that from when I’m finishing the studies, life will be on hold in a way, until I’m moving to somewhere in Africa for a year or two, to work with something related to health and mission. Sounds very exciting to me. But I know that God’s plans for are so so much more exciting than I can imagine! And again and again I’m thinking about how exciting my last 5-6 years have been, and how I’ve been able to do something I love, both for fun and for God, traveling. How much more shouldn’t I look with excitement into the furture!!

And of corse I’m thinking about when I should settle and get my own family. But do I have to settle before I can get my own family? No, not really. A friend ones told me that the dreams absolutely don’t have to stop when I get a family, then I will have the joy of having someone to share them with and dream together with!

Just had to get it out before I went to sleep. It’s 3.25 in the morning. Glad I don’t have any plans tomorrow/today! Except church in the evening:)

Slush and other things

2011-02-10T21:46:00.001+01:00

Weather. The one thing it is safe to talk about to anyone. I guess I was a little too early to think that “the spring is on his way”, this year.. This past January we’ve had a lot less snow then the two past years, actually, I don’t think we got any new snow this January, only low temperatures and blue skies. I’ve even heard the birds singing! But this past week the snow has returned, but it’s not too cold, so now everything is wet, and there are small ponds everywhere. Yeah, snow can be nice, but now it’s like being home, too wet. Well, February is short, and next month is the first of the three so called spring-months. Then the snow will go away. Hopefully.

Since I know that the time is running, I’ve started to look for a place too stay from June. Have to move out from my room during the summer, since this place is for students only. And yes, if you red between the lines, I’ll finish my studies this spring! So I have to move. But no one will come up to me and give me a great offer on a nice apartment. I have to look for my self. So here I sit, looking on price, place, space, pictures and a lot of other things that I have to consider.

Blaaaaahh!!

Frustration. Questions. Time. Things. School. Where? When? Alone?

The time before an evening-shift

2011-01-25T13:23:00.001+01:00

I’m sorry for the silence. Again. If I’ve written that before. Have a feeling that I have done just that you see. I can’t say I’ve been too busy to write this time. These weeks in January have been very nice, school has been ok, short days, not much to prepare etc. School by the way, with lectures in a classroom, is for me, a closed chapter for some years. Now I have nine weeks of practical studies, one three-day exam, and seven weeks of writing my final paper!

We started practical studies yesterday, a day with a lot of information. So today will be the first day in the ward.

Since I’m working evening-shift today, I had a quick breakfast before I went out, with my camera hanging arund my neck.

Outside a cool, fresh breeze, sun and the city-noice met me. There were smells from the local bakery and fast-food restaurant, people rushing to reach something. And me, with my camera and a coffee-to-go. I went to the pier, sat down and got some nice shots of the birds and people:)

More pictures will be out some day, on my photoblog!

Happy New Year!

2011-01-08T12:36:00.001+01:00

I hope you had a very nice Christmas-celebration, with or without your family and friends!! Wherever you were and who you were with:) And I hope you remembered to think of who’s birthday we are celebrating!

My thoughts went to a dear friend in Uganda and her family. They lost a doughter and a sister in an accident right before Christmas.

It was good to come home on December 19th, to have over two weeks at home, off from the life in Oslo. But it was not two weeks off from work. I got a job in a ward for patients with heart-problems, some shifts around Christmas Eve and New Years Eve, but was free in between. So I had plenty of time hagning out with family during daytime and friends in the evenings:D

But everything was not as we planned the Christmas to be. One of the days before, my oldest nephew, Oskar, was admitted in the hospital. He stayed there for a few days and came out on Christmas Eve. Was admitted again on New Years Eve for a few days, but they finally found the right medicin for his epilepsy and he is much better now!

Christmas Eve I worked day-shift, so I came home to the nice part, missing the stress to get all things finished before 5 o’clock when we are eating the Christmas dinner. When we were satisfied and the kids were ready for the gifts we went to my sister and her family’s place to open the presents. I went to Oskar to be with him for some time, and when I came back I had dressed up like the Santa!

“Hi Uncle Per, I know that it’s you!”
Jakob

On Christmas Day we got the sad message that my mum’s aunt had had a big stroke and didn’t make it. The funeral was held January 4th.

This was the first Christmas in a long time that has been white, so it was easier to get the Christmas-mood. The weather was really nice some days, so we were outside playing in the snow, me and Jakob went to a hill-top to sled and on Boxing Day me, my parents and Ragna went to the beach to see frozen see tangles and just enjoy the nice weather.

Boxing Day we went to my grandparents’ where we gather every Christmas. It was not the same this year, since my grandmother lost her sister the day before, but we ate a lot of good food and had a nice time together anyway, with games and a quiz.

New Years Eve we had my other sister and her family visiting for dinner. My nephew had seen fireworks the day before, which he thought was very exciting, so he went around, saying “boom”.

Three generations working in the kitchen

“BOOM”. When it got a little scary,
it was good to be safe in granddad’s arms!

Later I had some friends over and we had a really nice time:D We played games, ate good food and enjoyed each others company. I went to bed at 4.30 am New Years Day..

Ragnhild and Trygve:)

Three different persons, three different moods

…

Today is January 8th, and I’m back in Oslo! Have already started my last semester in nursing. It will contain two weeks of school, 9 weeks of practical studies in a ward for people with fractures and 7 weeks of writing my bachelor-paper. May 23rd is my deadline but I hope to be done on the 20th!

2010!

2010-12-15T02:29:00.001+01:00

It’s December 15th. The year is coming to an end. Yesterday was my last day with practical studies at a hospital for mentally ill persons. Which means that I have started my Christmas-holdidays:) 5/6 of my education is done! Can’t believe it..and I don’t think the last semester will go any slower.

But, this blog is about the past year, 2010.

It’s been a very interresting year indeed! I had my first practical period in a hospital, in a ward for patients with pulmonary diseases and general infections. I learned a lot and it was really interresting and exciting! I’m actually going back there three days this week to work. While I was there I started to think of my friends in Chicago, and thought it would be nice to see them again soon. So why not go there for Easter-holidays? I did, and also visited relatives, Auni and her family and Derek and his family! Always good to see all of you! And it was so nice to be back at Jesus People in Chicago:)

Relatives;
Derek with Evelyn on his arm, Regan with Justus,
Katie, me, Chloe, Bruce, Cale and Auni

Friends and Jesus People, new and old

This second year at school ended with some ok weeks, not to hectic. Second year was finished! Wow, one more to go. This was in the start of June. Another highlight in June was my sister Maria and Ole’s wedding:D

All since I read a report on FOCUS Uganda’s mission in 2009, I had decided to go there and be a part of the 2010-mission. After some small problems in Nairobi, and a night at a hotel there, it was so good to be back!!! To sit in Sam and Alice’s livingroom, walk on dusty roads to Watoto Church to attend 12-o’clock service was really wonderful! I enjoyed everything I saw along the road, and was thinking; “home”. The mission was wonderful, and I got new friends from Uganda and the US. I hope you have read the blogs about it and about the medical outreach in the Katanga slum. Can’t describe it with words.

Coming back to Oslo me and Kay moved all our things to my new small room and cleaned the apartment before going home. This was the last summer to not be a real nurse! So probably the last one to work in the home based care at home:) It was ok, but I like the wards better, or health-work in Africa. But a summer at home also mean time with family and friends. And not least, this summer Janelia and Kristian got married. Eirik and Coralanne also got married, in the US, but they had a celebration at Valderøya too <3

Eirik and Coralanne

Dag and Marit, ready for a game, Ticket to Ride

August started with a trip to Frankfurt together with Karl-Erik to be at the U2-concert! WOW! That’s all I can say:D The following weekend I went to Stavanger together with some Hald-friends to attend Prince William and Vibeke’s wedding:) Then it was kick-off at school, this fall we had lectures mostly on mental sufferings. It was also time to start work again at the hospital where I hadn’t worked for the whole summer. Every third weekend, and sometimes some extra.

The first weekend in September I went back home to attend my friends’, Yvonne and Olav’s wedding! It was really fun, so many friends was gathered! Back in Oslo, the after-school club for kids was starting again after the break. Now I was going to be one of the four in the leadership-team. I was very excited, but to be an example, not just for the kids, but now also for the other leaders, was a challenge for me! But I think I’ve growned on it and it’s been exciting to be outside my comfort-zone. But I had a break from this while I was back in Africa again. This time for practical studies in health development and prevention in Malawi together with Marielle, Åse, Liliane and Tiril! We started with one week of holidays, with a safari in Zambia. The weeks in Malawi was very interresting, mostly to see how organized it was, though in an African way, and how good the follow-up on the children was.

Yvonne and Olav

A baby gets a vaccine at MCH

Brandina, one of the children at Ministry of Hope

Coming home from Malawi I had a week before I started my practical studies in mental health, so I went home for a few days:) Two weekends after I was back at the airport. Kay, who I shared flat with the two first years in Oslo, moved to Førde this fall, so I suggested that me and Stine, a good friend of ours, should try to find a weekend when we could visit Kay together. And we actual managed! So early november we went there and had a nice, relaxing weekend. After that, seven quite intensive weeks at the mental hospital awaited me.

At home, celebrating Jakob’s birthday, 5 years!

Me, Stine and Kay, a trip in the forest

To live alone this fall has been quite boring. Especially since I haven’t had any TV until recently. Then it helps to have friends to hang out with!!

Marte, me, Astrid and Aina:)

The next five days I will work three shifts at the ward for patients with pulmonary diseases and general infections and two shifts where I usually work, ward for patients with gastrointestinal infections. Then I will go home, to enjoy time with family and friends, relax, eat good food and simply have a good time!

As you can read, I’ve done a lot of traveling, mostly by plane. I’ve actually been on 36 take-off’s (and landings), been to three new contries (Germany, Malawi and Zambia), and eight in total this year! (counting contries where I’ve been outside the airport) And I have to say, I love it:)

2010 has been a very nice, interresting and challenging year, with a lot of Blessings!

If I should point out one highlight in 2010, it has to be the medical outreach in Katanga!

Want to wish you a Merry Christmas!!!

FOCUS

2010-12-04T22:19:00.001+01:00

One afternoon this week I was taking the bus. On the window I sat next too there was small dots. I was tired after a long day at work and was dozing, so at first I didn’t notice the dots, just the traffic outside. But when I started to look and tried to focus on them, the world outside became blurry and I could almost not notice what was happening out there. And I thought, where is my focus? Do I see longer than my own life? Is the world out there just blurry for me?

Where are your focus?

Supper, TV and fun!

2010-11-28T22:24:00.001+01:00

This past week has been very nice:) The days at the mental hospital can be kind of similar, but past Tuesday the students had a activity-day for the patients and staff with hot dogs, coffee and “gløgg” inside afterwards. They all seemed to enjoy it! Wednesday and Thursday we had different program too, so I have almost not been with the patients at all this week. Nice to have a break from the normal days.

I’m not sure if I’ve written anything about it, but this fall I’ve been without a TV. It’s been kind of boring and yeah, I’ve missed it. But on Thursday I had supper at a friend’s apartment, which was very nice! Don’t see her very often, so it was nice to watch TV and hang out. But, when I came home, outside the door into my apartment building, there was a small TV, on a small table. On top of the remote control, on a piece of paper, it was written: “Free TV for you!”. So I thought: “Well, I can’t just leave it out here in the cold, better take it in to my warm room”. Yeah!!

My “new” TV. You might wonder what I had for dinner today when you see this picture..it was spaghetti with gravy:) And today’s food for the soul, 1 Thessalonians 5.

Friday I went to Marte to play a boardgame called Carcassonne, eat brownies with ice-cream and drink coffee, with something extra in;) Marit, Signe Lisa and Aina also joined, and we had a very very fun evening!! I won the second game by the way:) Wonderful people, a fun game and good food made it a perfect evening!

Hope everyone had a nice first Sunday in advent!! Yepp, Christmas is getting closer:) Wish you a nice week!

A sip of Wayne’s Coffee

2010-11-24T23:01:00.001+01:00

The winter has for real come to Oslo now. The weather forcast says –5 to –15 degrees celcius this weekend. Last week five girls in my class went to Malawi, to work at the same places as me and my group did. To warm, friendly Malawi where they sit 4 people on three seats in the bus.

But, I’m here, in chilly Oslo. So theses days a warm cup of coffee is very welcome, both for throat and hands! And on Sunday I discovered a newly opened Wayne’s Coffee not far from where I live:) So I went home, grabbed a book I’m reading and went back. A nice, cozy place with good coffee and delicious cheesecakes. Will definitively go back there! (went back on Tuesday actually, tried a cookie with the coffee, mmmm!)

One month ‘til Christmas Eve today! Or, it’s not much left of this day, but as I write, it’s still 24th. 3,5 more weeks of working with mental health. For many this is a time of handing in papers and/or exams. Good luck to you who are in one of them or in both groups! Me, have no exams. No papers.

More pictures from Wayne’s Coffee at Ramdom pictures!

A journey with God

2010-11-18T22:26:00.001+01:00

These thoughts came to me when I was crossing a tram-track on my way home one day.

In John 14:6 it says; ^“Jesus answered, "I am the way and the truth and the life. No one comes to the Father except through me.” Where does your way go? That day, crossing the tram-tracks, I got pictures of a train and its trip through the landscape and at the same time I thought of life together with Jesus. And I thought of my self as the train and Jesus as the conductor.

Diesel-trains needs refuel every now and then to continue. To have a life with Jesus we need refuel, and we can get it by reading from His word. John 4:4, ^”And Jesus answered him, saying, It is written, that man shall not live by bread alone, but by every word of God.” Sometimes trains need to be parked in a garage to get a overhaul. Our hearts need a overhaul too, and we can get it by going to church. There you can rest, relax and let the “conductor” take care of you. Matthew 11:28, “Come unto me, all ye that labour and are heavy laden, and I will give you rest.”

Sometimes a train can derail. It can be total damaged. Then the conductor have to call for help, or he can choose to keep quiet. He might even refuse to get the help he’s offered, wanting to handle this himself. The fact is, in our Christian life, we all derail from God’s way, in a bigger or small extent, ever so often. Our heart can be broken and we can feel totally lost. But then God is there! Psalm 34:18, “The Lord is close to the brokenhearted and saves those who are crushed in spirit.” But you yourself have to let Him in to your heart. There is no handle on the outside. Revelations 3:20, “Here I am! I stand at the door and knock. If anyone hears my voice and opens the door, I will come in and eat with that person, and they with me.”

In mountainous countries, like Norway, the trains sometimes goes through tunnels. It’s dark and you can’t see the other side, but only the light from the headlamps. In life it can kind of feel the same sometimes. It feels like you’re in total darkness and you can’t see the end of the problems. Let God be your light! Exodus 13:21, “By day the Lord went ahead of them in a pillar of cloud to guide them on their way and by night in a pillar of fire to give them light, so that they could travel by day or night.”

When you are through the tunnel, you might come out in a narrow valley. You can almost see the hill-sides coming down and you fear a rockslide. But don’t be afraid, trust God and His words in Psalm 23:4, “Even though I walk through the darkest valley,I will fear no evil, for you are with me; your rod and your staff, they comfort me.”

After a steep climb uphill you will often get the most spectaular view over the landscape and it’s often a wonderful scenery. In the Christian life you can really feel like you are struggleing uphill. The top seems so far away and you feel like giving up. But you are not alone. “Be strong and courageous. Do not be afraid or terrified because of them, for the Lord your God goes with you; he will never leave you nor forsake you.” Deutoronomy 31:6. When you have archived your goals, resisted the struggles, you most likely will get the one of the most fantastic experience with God!

Many conductors can have been on the same route for many years. They feel like it’s theirs route. They know every inch of it. When a new conductor is taking over he won’t know the route that well. He might want to speed up to get to the station faster, forgets that the next curve is too short, and something bad can happen. But even if that goes well, he might have to stop and wait because there is another train at the station at this time, that was on time, not too early, not too late. Because “There is a time for everything, and a season for every activity under the heavens.” Ecclesiastes 3:1.

Who is the conductor of your “train”? In your life?

Nursing process on ground floor

2010-11-12T16:18:00.001+01:00

For nurses there is something we call the “nursing process”. It has four phases.
1. Collecting data, the patient’s needs and resources.
2. Planning, prioritize problems and needs. List up goals.
3. Implementation, What to do to reach goals.
4. Evaluation.

On Wednesday I had another day with the kids. Me and another leader took a bunch with us out to a soccer-field. We had a lot of fun and the kids seemed to have a good time. But as you now, soccer can be a quite rough sport. So when one of the kids was hit in his face by the ball I kind of did the nursing process, on ground floor.

1. He need to be comforted. His resources, he can tell me where it hurts.
2. His eye hurts, he need pain-relief. Goal is; his eye doesn’t hurt.
3. Take him aside, let him sit on my lap. Tell him to close the eye that hurts. It might help.
4. He stops crying, for a little while he just sits there, I ask if he’s ok and he runs back out on the field.

Problem solved:)

Nice times

2010-11-09T23:00:00.001+01:00

It’s getting colder here in Norway. As I write light snow is falling. It’s this time of the year. It came a little too fast this year, probably because I missed five weeks of the fall when I was in Malawi. But I’m not sorry.

As I wrote two posts ago I’m now in a hospital for elderly with mental problems, the unit I’m in is for people with psychosis and suicidal thoughts. Many of them have delusions and they see things that are not there. It’s a challenging and interresting group of patients to work with! What is the right way to care for this type of patients? How much shall I do to try to make them understand that they are having thoughts and iedeas that are sometimes taken totally out of the blue and made it real for them selves? For them it is real!

So after two weeks there, it was good to get a break and a long weekend away from work and from Oslo. Friday evening I took a small plane to a place called Førde to visit Kay, a good friend who lives there. Another good friend of ours, Stine, drove from her home to be there too! Was so nice to see them, and get to hang out a whole weekend! We ate good food, relaxed, went hiking and just had a good time.

The water is dead calm, making a mirror (photo: Stine)

Is it safe to go out? Stine is checking.

Thank you for a really nice, fun and relaxing weekend!

A givers gift

2010-10-29T22:54:00.001+02:00

Every Wednesday a bunch of kids from 7 to 11 years old, are coming to a after-school program ran by the church I attend here in oslo. I’ve been a co-worker there for two years, and this fall i joined the leader-team. Most of these kids are muslims and we don’t do active evangelization, we simply show them that God loves them by giving them a place to be, dinner, a chance to get contact with adults, and we have different activities for them. It’s a really cool place to be, but it’s not like a quiet sewing circle where we tell fairytales to the kids. This is in the field, being Jesus’ soldiers! There is often fighting, shouting, the kids can almost do anything to get a little attention. It’s sad to see, but the ones that makes the most trouble, and we want to kick out, that’s the ones we need to sit down and talk with. But it’s not easy to get them talk..

We have many nice times too!! Times where there’s almost no fighting and the kids are just having a nice time. The sad part though, is that those times, are when the trouble-makers are absent.

Tonight I was so so blessed. This spring we had a competition at the club between the boys and the girls. If there were some boys doing nice things as helping out with stuff, and following rules they got one; . If they were doing things against the rules they got one; . And the same for the girls. Or they could get both. Then, at the end of the semester, we counted, and this time the girls had most ‘s. So their reward was a over-night party! While the girls were inside having fun, me and another leader made a bonfire out in the back yard and when we were ready they came out. We wanted to scare them a little, so when they came we pretended to be fighting and they were so scared:P But when we started to talk and they recognized our voices they dared to come over. We were ready to serve them pancakes! They were so suprised and asked over and over again why we were there and why we did this. It was so nice and truly a gift to see how happy they were!!

Home in Oslo, home at Vigra.

2010-10-24T21:43:00.001+02:00

Again I had a Sunday where I arrived on Oslo airport. It’s a week since we came home from Malawi. It’s been good to be back, but I have to say, I miss Malawi. The weather, my butterflies, the relaxed days and Nkhata Bay and many other things! It’s boring to be in my small room by my self now…

I arrived in Oslo today again. I’ve been home for the weekend. Good to be with family and see some friends. As always, good to just be home. Not many news. Or, wait a minute. You know how people have a hobby, colleting stamps, taking photo, playing soccer. My dad collects old houses. And he has a new one on their compound now, a old storehouse on pillars. He has five smaller and bigger houses on the compound, one log cabin on a mountain and one summer-house close to the Swedish border. And there is still space for more at home!

Today Jakob turned 5 years old and tomorrow Ragna turns 19! So we celebrated with family today So nice!

When I left it was nice to see Vigra from the air, the snow looking like a white carpet. Now I’m ready for eight weeks of practical studies in a home for menthally ill elderly, in a ward for people with psychosis, personality disorder and suicidal thoughts. Will be exciting and challenging! That’s for sure!

Syringes, market and kids

2010-10-13T17:28:00.001+02:00

We’re in our last week here in Mzuzu and Malawi. As always, the time is not going fast, but running. It’s been a very interresting time, to see and be a part of the prevention-branch of the health-system here in Malawi. How they cope with the high numbers of HIV-positive, under-nurished and malnurished adults and kids, how they do home-based care and how they do the vaccination. One day at the HIV-clinic they asked: “Do you have HIV-clinics like this?”. They were kind of suprised when we said that we don’t know if we have any clinics that cares for HIV-positives only. It’s been interresting to see the role of the nurses here, how much more status they have here than in Norway.

Yesterday was check up-day for pregnant women. We took the blood pressure, weight and the nurse thought about diseases, with talking and singing together with the women. I took blood samples from some of them.. They were tested for HIV, blood group and Hb, among other things. It was interresting to do it the Malawian way!

After lunch me and Åse went to Ministry of Hope, a home for about 12 children at 0-24 months old. Some doesn’t have a mother, and then they are counted as orphaned, even if they have a father. If so, they will stay there for some time before they will be braught back to the father. Or some has a mother, but she’s unable to take care of the baby. Anyway, we’re there just to hang out and play with these little cute ones:) So much fun and so cozy!!

Me and Brandina:)

In the afternoon I went to the big market in town together with Åse. It’s like a maze of small shops where you can get all kinds of things. It’s so interresting to walk in those narrow passages and just look at the swarm og people talking and shouting to each other. When entering the area where the food were, breathing could be challenging because of the bad smell from all the fish..

What about some beans?

Kasava flour

Fixing watches

It is kind of funny when we pass some locals on our way to town, we often pass them, because they walk so slow here, and we haer them laugh and speak, and in the middle we here they say “mzungu”, and we are not left with any doubt that they are talking about us. And I think I will miss the kids that are shouting, smiling and waving when we pass by.

The buses here is my favourite. I love sitting in one, a Toyota, packed with people. Where it’s always space for one or two more. And you think it’s not very nice to stare at people? They don’t in Malawi. And when they stare and we hear “mzungu” said many times… yepp, we know they are talking about us. But but, that’s life. The more exciting part is, will the door close? Can the conductor manage to get it back on it’s hinge? He better, he’s the one that sits halfway inside and halfway outside the car when it’s packed. Or when the speed is reaching neck-breaking hights and we are driving on the wrong side of the road, because that sometimes is the better part. The driver always manages to get back on the right side when there is a car coming. Also when he’s passing the car in front, and there is a car coming towards us…It’s no point in saying “hello, there is a car coming!!” So I do what I can do, pray.

This time in Africa I have had to make my own food, so it has not been very much african..But the group agreed that we wanted to try nsima, the same as pocho in Uganda, the white sticky maize-flour-thing one more time, so on Friday Precious got it from the students’ kitchen for supper and he thought us how to eat it with beans and vegetables with our hands. It was not as bad as I remembered it. But I still look forward to having an oven again so I can have some more variation in the dinner-way and things to put on the bread than we have had here. (At least I have the opportunity to vary)

One thing I won’t miss is the shouting in the halls and banging with the doors here where we live! 6 o’clock, or earlier, someone might sleep..doesn’t matter. If they want to shout, they shout. Will be nice to sleep in my bed and enjoy the silence!

This last Sunday we played volleyball with some of the boys. I’m glad we didn’t play Norways VS Malawi.. And it was ok that they didn’t keep score. But it was so much fun!! I hope we can do it one more time before we go home.

But.. on Friday it’s off to Lilongwe..can’t believe it’s four weeks since we left it to go here. Wondering when my next trip to Africa will be.

Life and death

2010-10-07T14:25:00.001+02:00

What a week this has been! Tuesday me and Liliane started in the mother and child clinic. They have a very good follow-up program for expecting mothers, new-borns and upto the kids are 5 years old. This includesn vaccination, nutrition, vital signs at the expecting mothers and extra follow-up if the baby is sick. Already on Wednesday I gave new-born babies BCG vaccine and the older kids I gave DPT. BCG is kind of hard, it should be given just right underneath the skin, and that is not easy when the baby is crying and being uneasy. But I made it on most of times:) The DPT is just intramuscular into the leg, easy.

Today has been different. If there were any medically things I feared seeing, I was pretty much cured today. Four expecting mothers were scheduled for C-section (keisersnitt) and me, Liliane and Tiril were there to watch! Don’t read further if you are a sensitive person.. the rest of this blog might be a little too much for you.

The first two got spinal anesthesia, which means that they were conscious, but couldn’t feel anything from the chest and down (or something, don’t remember how far up this kind of anesthetisa goes). The doctors and the nurses were really good, made a nice vertically cut through the abdomen into the uterus where he made a small horisontal cut. And suddenly the baby is out! Crying, breathing and kicking. The most exciting part was maybe the seconds from the baby was out to we heard a sound our could see him kick.

Baby number two, a boy, came out fine, but had water in his lounges, so the nurse had to put a tube in and absorb the fluid so he could breath proper. When his brother came we could all see that there was something wrong. He didn’t cry, didn’t kick. The doctor didn’t find any pulse, and he was declared dead. He was cleaned and wrapped into a blanket and put aside his brother.

The third patient chose not to get spinal anesthesia, so she was put into full narcosis and intubation. It was so strange to see how the body lost all it’s strenght..Especially when they were finished and she was moved over from the operation table to a bed. When she was opened up there came lots and lots of water out, and the baby, a girl with a lot of hair, was crying when she came out. A good sound.

It’s amazing how the doctor can just open up, take something out and do their thing, stitch it together again, put it back into the womb and sew the skin together. Everything done in about 30 minutes!

It’s been a day with a lot of impressions. And I’m left with many “why”s on life and death.

Sun, water and sand!

2010-09-29T19:12:00.001+02:00

We’ve heard a lot about the nice Lake Malawi, so we planned to go there the past weekend. After som hot days in Zambia, we thought that it was rather cold here in Mzuzu. So we were ready for some heat, beach and a lake to swim in:) It took some time to get there..since the public transport is lincensed to carry 17 persons, we had to stop, let 4 people out before we passed police-road-blocks. After passing we had to wait for the walking passengers on the other side.. But eventually we arrived!

Another group of Norwegians were there already, so we met them on Friday afternoon, and after a nice lunch, we had down to the beach. It was hot!! But I loved it:) They say it might be some parasites in the water, but we didn’t care…it was too hot to not swim. It was nice laying there, thinking of the time of the year..coming to the end of September, and I still have summer!

Local fishermen, getting ready for take off!

We decided to use public transport to get home. It’s a lot cheaper, and it can be an interresting experience! After some waiting to be filled up, we were on our way. Not totally ful, but off we went. We drove for about 15 minutes before we stopped. Well, we couldn’t do other than wait. 30 minutes passed…after 45 we were on the road again! We had some heavy load in the car, 100 kilos of rice, and up hill we needed speed, so down-hill..well, you can do the math your self. He didn’t exactly stand on the brakes. It was that kind of an experience you tell your family about after you have survived. And, taadaa! We did!

It was good to be home in Mzuzu. Home to our apartment, to Roger, our house-rat, to the hot showers and to our own food. We are ready for a new week!

HIV-clinic

2010-09-24T16:58:00.001+02:00

First, my written English might not be the best, but last blog might have been a little worse than normal, at least I think so my self. That was because the internet was so slow, and I didn’t have time to read through and correct writing errors, but I found them after it was published. Sorry!

These two first weeks me and Liliane are going to be in an HIV-clinic. The different days have different focus and age-groups. On our first day, we met a group of kids in all ages. One had kind of a rash all over his body. It was the same boy that we passed the day before going to town…He was sitting by the road, trying to sell something. When I see these kids, sitting there looking up at me, white mzungu, it seems so unfair.. And at the same time it feels even more meeningful to be here.

The kids comes every 2nd month to control their weight, hight and the lenght around the upper arm. If the numbers are under a certain level it means that the child is undernourished or malnourished, and it gets a “food-pack” to bring home that conatains the right nourishment for the next two months. And the child get a 2 month dose of the HIV-medicin. If the child is sick it gets another consultation and medicin, if not it goes home. Most of the kids comes together with a guardian. The HIV-medicin they get for free.

A boy comes in to the waiting area. He’s entering with a dance-move and smiles to me, jumping around. Probably he doesn’t know how bad his disease is.

But getting HIV doesn’t mean that life is over. Not if you get treatment, eat the right food and keeping healthy. Just sleeping under a mosquito net at night will help.

A mother is at the clinic with her two children, they are, I will guess, 10 and 3 years old. They’ve got the medicin, but staying behind to see a clinician because the oldest child has a fever and stomach-pains. The clinician says she suffers from malaria, and the mother gets worried because she’ s afraid she can’t pay for the medicin. Her husband is dead. But the malaria-medicin she will get free of charge too, and I could see the relief in her eyes when the clinician told her that.

Next wednesday other children will come to the clinic. In a small book they carry the nurse write down vital datas, the potion of medicin the patient shall take and next appointment.

Thursday started off with sitting down and waiting. Liliane went with two nurses out to the village to do visits to sick people. I stayed at the clinic. Thursdays are testing-day for people that for one reason or another think they can be infected.

A young woman, with her little baby on her back, came in to the office. After getting married and pregnant she got to know that her husband was infected. Is she sick? The answer is one strip of blood and 15 minutes away. I can’t imagine how those minutes could have been for her.. While we waited for the answer I sat closest to the testing-slip, while the woman and the clinician was talking. She was standing, moving back and forth, trying to get her baby to sleep, while she glanced over at the table to see if the result was ready. One line, negative, two lines, positive. She was nervous. 15 minutes. The result could change her life forever. “Is the result ready?” She asked me. I looked at the testing-slip. I could see one line. The clinician looked at it and confirmed. Negative, she’s not sick.

After lunch the nurse had a consultation for patients with recently discovered HIV. It is an offer to patients, and they can get to know about the disease, how it works in the body and ways to keep it at a minimum and importance of keeping healthy and try not to get sick.

Today has been a lot more busy. Fridays adults comes in for weighing and to get more medication. The waiting area was packed with people, all from business-people in suit or dress, farmers, home-less, students etc.

Today a mother and her child came to get the child tested..

The result was negative:)

The peoples photographed have agreed to be in the picture and on my blog.

2010-09-22T16:40:00.000+02:00

Monday morning started with problems with the ATM. We really needed money, because we had to pay the counsil of nursing and get our permission before we could go to Mzuzu and practice in the hospital here.When we didn't know what to do, we tried to put all our money together, and we actually had enough:) So everything worked out.

So off we went. It was a five hours drive first through flat land, before we reached the mountains, and we went up up, and doown, up and down. We stopped at a market and bought 8 kilos potatos, and 5 kilos of onion and tomatos.

We were told we were going to get our a kitchen, living-room, toilets and showers that only the five of us are using, and each our bed-room. We thought that was very ok! When we reached Mbakaya, our contant-person, led us to the place, and it was a wing in the hostel. The halls are big and can be a little scary when it's dark. The livingroom and kitchen is one BIG, not cozy at all, room. But we have 5 showers (with hot water!), 4 toilets, 10 sinks and a loundry-room by our self! In daylight it seemed more ok than the night before. So we all think it will be ok:)

Yesterday was an introduction-day, we were showed around at the school and the hospital. What can I say? I knew that the conditions would be different, but it still hits you in the face... A blog about that and my work another time.

I've been at the internet now for three hours, trying to upload the blog we have together, and my blog... but internet is too slow... So don't expect many pictures on the blog! I hope what I write can be interresting and exciting enough so you will read it!

Well, going now.

What a wonderful nature!

2010-09-19T13:08:00.001+02:00

First of all; how wonderful and amazing the nature can be when it is almost not influensed by us humans at all!! Everything works together. God knew what he was doing when he created everything! And what a fantasy he has!!

We had 3 good meals, and a snack out in the bush during the game-drive. The food was excellent:D

Thursday and Friday morning we got up at 5.00am to eat breakfast and we were in the park at six. We drove around in the park for four hours and that first drive we spotted many animals;

Fish eagle

Puku

Grey heron, just finished a meal

A yawning hippo

After four hours of driving we went back to the camp to relax by the pool in the sun, with some meal-breaks, before the afternoon- and nightdrive.

On the next drive we spotted many of the same animals, but not only “old” ones;

Waterbuck

Hyena

“Where the hyena is, the leopard is not far away”.

Can you see the leopard?

Greater Kudu

After a nice break in the sunset we continued, and now we were looking for the night animals.

On our way from the beach we had had the break we spotted 8 elephants heading over to the river to get across.

After driving around our driver said: “I’ve spotted the lions!” We found them and drove after and around them for about 30 minutes putting the spotlight on them so we could see. And they didn’t seem to mind. While one of the females where laying down our car was just on her side, so we sat 1,5 meter from her!!

The next morning started with a monkey-show:

When we found the lions today they had just eaten a buffalo. Note the bloody faces!

Other animals and birds we saw:

Zebras

An owl!

A worthog-family

After we went back to see the lions, and a herd of Buffalos:
Since we didn’t see the giraff in the park, one of them payd us a visit at the camp:) Giraff, check:D

We could “check out” all animals we wanted to see, and the days had been so nice at the camp too :D So, everything was perfect!

Now we’re back in Malawi and Lilongwe. I went for a walk and I found my self comparing this place to my African home, Kampala, Uganda. And it’s so different! A man warned me about the traffic..tell me about it, I know how they drive in Africa. But it was nothing compared to Kampala. Here are so few people walking along the road, so few small shops selling airtime or sodas or other small things, no bod-bodas and not taxis everywhere. And when I found these things, I felt kind of a relief.

We will be on a camp until tomorrow before we will go to Mzuzu and start our practical studies in a hospital there! We don’t know what we are going to do yet, so we are all very excited to see what the coming weeks will bring. Stay tuned for more news from Malawi!!

I hope to see..

2010-09-15T23:41:00.001+02:00

..lions, elephants, giraffes, leopards and many many other animals on our game-drives tomorrow and Friday. After many hours drive on more or less ok roads, we arrived at our camp in South Luangwa National Park in Zambia this afternoon.

Have to show a picture of a whirlwind we passed (can I call it a small tornado?)

We had heard talks about elephants crossing the camp-area, but thought that was just talks. But the welocome-comittee was a family of eight of them, eating from the trees 30 meters from where we were seated!! Two times later in the evening they crossed again, and this time they wanted to come into the dining-area, so the guys in the bar had to chase them away. They were like 5-6 meters away! Crazy!

In the river below we could spot hippoes hangin’ out in the water and behind our cabin the baboons are running around having fun and sexual intercourse with each other, not caring about us “mzungus” watching them.

Today we just relaxed by the pool, enjoying the nice afternoon-sun:)

Cramped, hot and a drunk guy

2010-09-14T17:23:00.001+02:00

We are ready!

After to many hours of traveling we arrived safely in Lilongwe this afternoon :D

We had some hours to kill in London, so we went into the city center. There we had a good meal at Kentucky Fried Chicken, some speed-shopping and sightseeing of Big Ben and The Parliament, before we went back.

The plane-rides was not much to write home about exept for a nun (which had a nun-suite, blanket and tick sweater to keep her warm) almost fainted because she was too hot. The flight attendants kept asking her if she was ok or if she was going to faint. So me and Liliane who sat on the row behind, started to use our nursing-skills, and came up with simple ideas like remove the blanket, take off the sweater and put wet towels on her fore-head. She became better.

The guy that got a little too much wine that was seated on the row in front of the nun, kept joking about the situation and speaking loud….Anyway, I managed to get some sleep:)

We arrived in a flat part of the country, got some local money and found a taxi. We stay at a backpacker-place, where we spent the afternoon in the sun with my feet in the swimming-pool. Tonight we are invited to eat dinner together with some scottish people I met here. Nice:)

Tomorrow we’re going to Zambia for a four day safari!!

It’s time. Again.

2010-09-07T22:59:00.001+02:00

Opening a brand new pack, and taking out a Lariam, anti-Malaria-tablet does something to me. It goes through my whole body. A good feeling. Memories. Excitement. It means that I’m going back to Africa in seven days!

Kampala Road. FOCUS. Matoke and chapati. CLD. Team Kampala. Quiet-time and morning devotion. “As a deer”, “Revelation Song”. Team A. Dusty roads. “Mzungu!”. So many things runs through my mind.

This trip has been somewhere in the future. But now it’s here, just a few days ahead!! Starting to get quite excited now!

This time the trip goes to Malawi. New country, new people, many ways a new culture. Me and four girls are going together to a town up north called Mzuzu. We will work in a hospital called St. John’s. Not sure what we will do yet, but that makes everything just more exciting. “Be open minded on what to expect” is the message from our coordinator. After I’ve been three times in Uganda, I think I know a little bit of how to just take it as it comes and not be very annoyed if things are not as expected. But one of the things I have a hard time learning, is the African time…

We will get a soft start with a four days safari in South Luangwa National Park in Zambia. Next blog will be from Lilongwe, the capitol of Malawi!

Peace out

Suicide and paranoia

2010-08-31T23:28:00.001+02:00

Psychiatry. A profession where you deal with a persons mind and psyche. It’s not just caring for a wound, a disease or something you can operate and it’s fixed. I think it’s hard! But man, it is; interresting, excitng, challenging. How to react? What is the right answer? Do I need to, or should I give an answer?

These three weeks at school we are learning about many mental sufferings, how to recognize it, how to react on it, ways of treatment, ways to help the family and many other things. And from the last week of October and for eight weeks, I’m going to be practicing in a home for older people with psychosis!

We’ve been at school for two weeks now, and it’s been nice to be back, to see classmates and to get back to everyday life here in Oslo. My room is nice, have just enough space for my self. I’m starting to get used to not having a TV and have started to listen to the radio instead:) One thing that is a little annoying about having a quite small room, is that I have to keep it in order with clothes and things all the time, and if just a few things are not in place, it looks like a mess. But I manage:)

After school today we had a workshop about different cultures. We were split into to groups/cultures. I came from a patriarchal culture, which means the man was over the women and that I had the power. We were a warm and touching culture, that talked a lot and was very social. Then groups of five went to visit the other culture, and groups came to us to visit, and if a woman tried to contact me I got mad and just went away. I was the one that had to show interest first. It was a very interresting day and we learned a lot about that we had to adapt their culture to be accepted and to be open to new things and not try to force our culture and world-view on them. And yes, the trip back to Africa and to Malawi is getting closer!! In two weeks we’ll be there:D Another blog about that next week:)

Going to bed now. Peace out from Oslo:)

Subway silence

2010-08-23T00:20:00.001+02:00

It’s 6:45 in the morning, I’m at the subway-station waiting. It’s silent. The only sound that can be heard is when the picture on the billboard is shifting. It’s only me and a few other people there. I wonder where they are going, to work, maybe home after a party, to see someone? I don’t know. But as I had done for my self this morning, prayed about safe journey to work and a nice day and asked Jesus to be with me, I could aslo pray for these people and ask him to be with them. And I should, because it is written in Luke 10,27b,

“Love your neighbor as yourself.”

And in the book “Purpose driven life”, by Rick Warren it says

“People can deny our love or reject our message, but
they are powerless against our prayers”.

Trip, wedding and seeing a sister

2010-08-18T21:37:00.001+02:00

That’s three things in one weekend! Wow. Last weekend me and Christina jumped onto a train hading for Stavanger, an 8 hours train ride. The main goal for the weekend was to be in Prince and Vibeke’s wedding on Saturday together with Kay, Aina and Ingrid, and many more people that we didn’t know:D

We stayed at Ingrid’s home, thanks for opening your house to us! Really nice to see her and to gather team Kampala again:) On our way to church on Saturday we planned to have time to see the three swords in the mountain:) It’s for remembrance of a viking or something.. nursing-stuff has taken the place of history in my mind now.

The wedding-day was so much fun and a really beautiful day! Prince and Vibeke was shining the whole day!

A wonderful day!! Congratulation so much to Prince and Vibeke!

On Sunday me and Christina went downtown Stavanger to meet Ragna and Camilla before going back to Oslo:) Nice people, nice place, nice weather and ice-cream! Good luck with studies Ragna!! You can do it:D

Tomorrow school starts! Yaiks! Last year! Yaiks!!

U2 live in Frankfurt

2010-08-12T00:43:00.001+02:00

This blog should actually just be blanc. It’s not possible to describe how the concert with U2 was, you had to be there. And me and a friend, Karl-Erik, we were there! What can I say? It was insanely fantastic perfect!! When they after an intro sets off with “A beautiful Day” the atmosphere at Commerzbank Stadium was lifted high up in the air:D Undescribeable!! It became a beautiful perfect day!

There it is, Commerzbank stadium! We were just approaching
Frankfurt airport, or Flügenhafen, as they say it in German.

Karl-Erik is ready!!

Me too:)
At this point the support act, Kasabian had gone
off the stage and people were making it ready for U2.

“It’s a beautiful Day!”

“Sunday bloody sunday”

Towards the end some people carried lights and placed them around the scene and Bono talked about nobel peace prize winner of 1991 from Burma, Aung San Suu Kyi and the work she is doing and said we had to pray for her. Then almost all the light was dimmed down and only the lights at the stage, and one on Bono with a guitar, was on. It was quite quiet and he sang the first verse of “Amazing Grace”. It was a magic moment.

U2
Adam Clayton, Bono, Larry Mullen Jr. and The Edge

We came on Monday afternoon and had some time to look around in Frankfurt too :) And man, it’s a nice city! Located along the shores of the river Main it has beautiful parks along the river and I really liked the old town and the city as a whole. Though our hostel was located in a quite bad area with alot of prostitues on the streets.

Yes, it’s my tatoo!! But it’s almost gone now..

Real tourists:)

The river Main by evening and night.

The old city hall

Some tourists…:p

A perfect trip with an amazing concert. Couldn’t have been better.

Time

2010-08-05T02:33:00.003+02:00

“There is a time for everything”, Ecc. 3,1. A month ago I met Jerry at Watoto Church and later I met Faith and Phiona. We all talked about that this was the day when the Americans left. Three weeks had gone too fast.

The last days I’ve really missed Uganda, CLD, team A, friends and family in Uganda and the US. You guys are awasome!! Wow, living life for God is amazing. So exciting, challenging, scary, joyful, hard, rarely boring! And I get to meet so many amazing and wonderful people!! Wow!

Now it’s soon time to go back to Oslo and start school again. The last three weeks have been so good. I’ve had a great time at home with family and friends and I don’t want to leave my family! They are just so wonderful:) Maybe I have to move back here some day.. But it will be nice to be back too, see friends in Oslo, be back at my job in the hospital and the after-school-program for the kids:) I’m so blessed!!

I hope you, my dear reader has had a nice summer whatever you have been doing wherever you have been:) Here’s some pictures from mine!

Eirik + Coralanne!

John and Tuva

Wedding, Janelia and Kristian:D

Smores:)

And today I actually swam in the ocean:) It was quite cold, but I managed to stay in the water for a few minutes. And I had smores in the evening. Sweet!:)

The fall semester will be interresting and exciting, I’m starting at my last year at nursing school, scary and good to soon be finished. I’m; joining the leader-team at the after-school program, going to Frankfurt for a U2-concert, going for two weddings, going to Malawi to work in a hospital for one month together with three really nice and cool girls from my class and I’m going to work in a mental institution for eight weeks! Yeah, that’s something to look forward to and to excited about!!

Involving God

2010-08-01T17:15:00.001+02:00

When do you pray or talk to God? When do you worship and glorify His name? How often do you talk to your Father?

Is it when you’re in trouble? Is it every evening? Do you go to church every Christmas and maybe for Easter? What about the rest of the year? Do you pray when life feels to work against you? Do you pray on your way to school or work? Do you pray when life is good and you feel like not haeving any worries? Do you need God then?

Do you need God then? Yess! You do! And He wants to be a part of your life however your day is like! And he wants to be a part of everything in your everyday life. I’ve heard many times people talking about putting God first. But one day I came to think more about that and what that could mean, and I imagined starting the day with God, praying and reading the Bible. But then I got the following picture:

           Supper
           Activities
           Dinner
           Family
          Work
          Breakfast
Start: GOD, Bible

I did put God first in the day, but it was so many things on top.. So I imagined GOD in the middle of a circle instead, and that He could shine through all the various acitivites I have during the day. And I pray that I can let him do that in my life.

And He’s not a God that just wants all your problems and worries. but he wants to be a part of the fun and joyful things you do too:) Every day! He wants to be your everything, and he wants be the first you turn to in every situation. It is written, “But seek first his kingdom and his righteousness, and all these things will be given to you as well.” Matthew 6:33.

And He is worthy all our praise, all the Glory and all our worship! Because He’s the King og Kings, Lord of Lords!

On the mission in Uganda I learned a song I really like. Sometimes I sit on the floor with my eyes closed and listening to it, and imagine that I’m back at CLD. Close your eyes and listen:

Silence

2010-07-21T19:41:00.001+02:00

It’s silent. Today I made dinner for my sisters and their families, salmon with pesto and pasta. And it was successful, they really liked it:) It is really nice to be together, a lot of fun with the kids and nice times together! Yesterday my sister cleaned the kitchen and the living-room, now you wouldn’t guess so.

Auntie Anne is baking, with good help from Tuva

Finally some dinner!!

The aftermath

Well, I better clean up the mess.

Being an uncle..

2010-07-18T21:25:00.001+02:00

..is something I like! And fortunally my sister asked me to watch John for some time this evening :)

“Can I go there uncle?”

“Shall we go and see gerate-grandmother John?”. He’s nodding his head. She was expecting visitors, and she had baked buns, so we got one and went back down stairs. I put some butter on the bun, but John was not very interrested. But when I put som jam on…

“The bun was much better with the jam!”

“Maybe this toy tastes just as good?”

Oh, he’s running away!!

Uncle Per wanted to read a book... “That’s too boring Uncle! I have some energy I need to spend.”